Alvorlig mistillit til norske domstoler: sjokkangrep på norsk barnevern

Irene Hov

16 nye norske barnevernsaker ble nylig tatt inn til behandling av EMD – på én og samme dag. Det betyr: Norges nasjonale menneskerettsinstitusjon (NIM), som er satt til å overvåke menneskerettighetens stilling i samfunnet, har sviktet totalt. Norges omdømme som humanitær stormakt er ødelagt, det er bare å ta det innover seg.

Dagbladets Asle Hansen har nå kommet på banen med enda en bombe av en artikkel om det norske barnevernet. I løpet av de siste dagene har hele 16 nye barnevernsaker blitt tatt opp til behandling ved menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Det er et svært alvorlig faktum for Norges del. Regjeringsadvokaten drukner i klagesaker, og i Strasbourg sitter de i en kontinuerlig storm av klager mot norsk barnevern. Totalt har 26 barnevernssaker fra Norge vært oppe til behandling i EMD, men disse representerer kun en dråpe i havet av det samlede antall lignende norske barnevernssaker. Vi snakker her om en kultur som vedvarende og systematisk bryter menneskerettighetene, mens våre politikere ikke ser ut til å skjønne noe som helst av torturen de påfører norske borgere.

Asle Hansen skriver følgende i Dagbladet den 3. juli:
«Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende. Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.»

Hansen har også laget en flott oversikt over alle de 10 norske barnevernssakene fra tidligere, om hva de dreier seg om og hvem foreldrene er.

Hvorfor unnlater storting og Regjering å nedsette en havarikommisjon?
Dersom Regjeringen hadde hatt litt over middels respekt for menneskerettighetene, hadde det vært nedsatt en havarikommisjon for de norske barnevernssakene som har blitt tatt opp til behandling i EMD. Siden det internasjonale samfunnet nå vil granske disse 26 barnevernssakene, burde den norske staten gjort det samme. Det er absolutt overkommelig å granske disse 26 sakene, men det skjer allikevel ikke. Likegyldigheten til NIM og politikerne er helt utrolig, og dette har ødelagt Norges omdømme som en humanitær nasjon.

NIM – Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Jeg har flere ganger tagget Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i mine postinger på sosiale medier, og spurt om NIMs ignorering av området barnevern. Menneskerettighetene, eller den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK), er implementert i grunnloven. Grunnloven tar for seg enkeltmenneskets rettigheter i forhold til den mektige staten, og brukes til å avgjøre hvorvidt staten følger lover og regler overfor sivilbefolkningen. Det er NIMs oppgave å overvåke staten, slik at den handler i tråd med kravene framsatt av Stortinget.

Årsrapport for 2018
I NIMs årsrapport for 2018 blir temaet barnevern såvidt nevnt. Temaet blir også fremstilt som om det bare er en litt hverdagslig uenighet mellom Norge og EMD – «om noen regler og sånn». NIM vektlegger også at Norge allerede har vunnet to EMD-saker, og at Norge ligger godt an i de gjenstående sakene også. Å ikke ta med de voldsomme protestene i befolkningen mot barnevernet, eller at en enslig mor på flukt fra barnevernet har fått asyl i et EU-land, er å unndra fakta. Det er rett og slett å forlede det norske folk og Stortinget.

Politikerne tror åpenbart at NIM gjør jobben sin, som består i å rapportere det som skjer i samfunnet. Når dette ikke skjer, gjør heller ikke politikerne noe for å stoppe overgrepene til barnevernet. NIM burde for lengst ha skrevet med store, røde, illsinte bokstaver om det norske barnevernets overgrep, så kunne vi kanskje unngått å havne i den nåværende situasjonen.

Jeg har skrevet om NIMs årsrapport da den kom tidligere i år, og jeg spurte da om NIM er en klubb for virkelighetsfjerne jurister. Jeg skrev – sitat:

Denne uken overleverte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin årsrapport for 2018 til Stortinget og Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Rapporten omhandler menneskerettighetenes stilling i Norge, men de største bruddene på menneskerettigheter i moderne tid er knapt nevnt. Jeg snakker her om overgrepene som begås mot lovlydige foreldre under dekke av å være gjort for «barnets beste», utført av jurister, psykologer og en kynisk omsorgsindustri. I rapporten tildekkes dette av myndighetene for n’te år på rad.

Har NIM rett og slett blitt en syklubb som forsøker skjule det jusseliten gjør seg skyldig i?
«Barnerettigheter» og barns rett til «riktig utvikling» heter det blant jurister. En type «utvikling» som beviselig skader langt flere enn det hjelper. En «utvikling» som i stedet ødelegger barn og foreldre på en måte som er uopprettelig. Handlingene er barbariske, og fører til sykdom, uførhet og død for hundrevis av foreldre hvert år. Pressen her i landet dekker over disse graverende tallene, og later som det ikke skjer. Utenfor landets grenser ser og forstår resten av verden hvor galt fatt dette er. Norges omdømme henger i en tynn tråd, uten at det blir nevnt i NIMs 2018-årsrapport.

Sitat slutt.

Man må spørre seg hva det er NIM unnlater å opplyse samfunnet om…

#Småbarnsbanken

Småbarnsbanken kan ses på som en bank bestående av håpefulle adoptivforeldre til nyfødte barn som er tvangsfjernet fra fødeavdeling og mødrehjem av politi og barnevernet. Disse barna tas fra unge og enslige mødre, eller ressurssvake foreldre. De blir deretter gitt til barnløse par som man håper at kan gi disse barna et velorganisert liv med skole og utdanning. Mot betaling. I Norge kaller vi dette «barnets rett til utvikling», andre land kaller det barnehandel.

Jeg har etterhvert begynt å lure på om deler av det mektige juridiske elitemiljøet i Norge tvert i mot er mer tilstede enn noen andre. Underforstått at den nåværende utolerable situasjonen er skapt med overlegg. Det er nemlig mange av de samme menneskene som sirkulerer rundt i rollene som advokater, dommere, politijurister og politiledelse, forskere og nemnd- og instituttledere. Som eksempel kan jeg nevne vikar-dommere som i realiteten er jurister på permisjon fra sitt eget advokatfirma/partnerskap. Altså jurister som bytter side ved bordet. Er ikke det litt ugreit?

Kilde: Irene Hovs blogg.

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her