Advarer mot ny russisk trussel i nord

4
8 000 soldater og offiserer grupperes nå ut i nye leirstrukturer på Kola. Halvparten av styrken, som på russisk omtales som "spetsnaz" (spesialstyrker) - blir nå plassert permanent fem kilometer fra grensen til Norge. Dette skaper i seg selv en helt ny situasjon i nord.

– Dersom vi i dag skulle få en væpnet konflikt i våre egne nærområder, vil det ikke være som del av en europeisk storkrig. Da skjer det fordi en stormakt velger å bruke militærmakt mot oss i begrenset omfang for å tvinge den norske regjering til å endre sin politikk eller bøye seg for konkrete krav i et bilateralt stridsspørsmål. Denne muligheten mener Diesen forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og hennes regjering helt har forlatt, i et like sterkt som kritisk debattinnlegg i Aftenposten mandag.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen går ut i et debattinnlegg i Aftenposten og advarer mot dagens forsvarskonsept, i lyset av det som nå skjer på russisk side på Kola i nord.
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen går ut i et debattinnlegg i Aftenposten og advarer mot dagens forsvarskonsept, i lyset av det som nå skjer på russisk side på Kola i nord.

Dette er første gang tidligere forsvarsleder Sverre Diesen går ut og advarer såvidt skarpt og konkret, ikke bare mot et nytt trusselbilde, men faktisk mot hele forsvarskonseptet – og med det forsvarsevnen – den politisk ledelsen støtter seg på. I sitt debattinnlegg  advarer Diesen også konkret, men diplomatisk – mot den ny trusselen som nå kneiser opp på russisk side på Kola, i lyset av den pågående, opptrappingen. Dette kan sende Norge inn i en bilateral konflikt på få dager, hevder Diesen. Gamle forsvarsmodeller om lange varslingstider fra Sovjettiden må  følgelig skrinlegges, hevder han.

– I debatten om Forsvarets operative evne sier forsvarsministeren i Aftenposten 12. mai at Forsvaret har den nødvendige operativitet for å løse daglige oppgaver, men at vi vil trenge tid til styrkeoppbygging for å sette hele forsvarsstrukturen på krigsfot. Det samsvarer dårlig med de sikkerhetspolitiske forutsetninger statsråden selv har fastsatt for Forsvaret, hevder Diesen. Han peker på at den samme forsvarsministeren i sine opplegg tidligere har tatt høyde for at noe faktisk kunne skje “i våre nære områder” (Les: I forhold til Nordområdet), og det så raskt at gamle konsepter med lange varslingstider følgelig må forlates. I bunnen for Diesens kritikk ligger med andre ord uklarheter om selve forsvarsevnen, hvilket igjen vil si hele det grunnleggende forsvarskonseptet.

Kritikk av regjeringen 

Dagens forsvarspolitikk samsvarer dårlig med de sikkerhetspolitiske forutsetninger statsråden (forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen) selv har fastsatt for Forsvaret, fortsetter Diesen. – De fastslår at dersom vi i dag skulle få en væpnet konflikt i våre egne nærområder, vil det ikke være som del av en europeisk storkrig. Da skjer det fordi en stormakt velger å bruke militærmakt mot oss i begrenset omfang for å tvinge den norske regjering til å endre sin politikk eller bøye seg for konkrete krav i et bilateralt stridsspørsmål.

 

8 000 soldater og offiserer grupperes nå ut i nye leirstrukturer på Kola. Halvparten av styrken, som på russisk omtales som "spetsnaz" (spesialstyrker) - blir nå plassert som fremskutt styrke med stor mobilitet, permanent kun 8 kilometer fra grensen til Norge. Dette skaper i seg selv en helt ny situasjon i nord. Nå blir Norge og NATO tvunget til å iverksette tiltak på norsk side av grensen.
8 000 russiske soldater og offiserer grupperes nå ut i nye leirstrukturer på Kola. Halvparten av styrken, som på russisk omtales som “spetsnaz” (spesialstyrker) – blir nå plassert som fremskutt styrke med stor mobilitet, permanent kun 8 kilometer fra grensen til Norge. Dette skaper i seg selv en helt ny situasjon i nord. Nå blir Norge og NATO tvunget til å iverksette tiltak på norsk side av grensen.

I motsetning til invasjonstrusselen vi la til grunn under den kalde krigen, som hadde en varslingstid på mange uker som følge av nødvendig sovjetisk styrkeoppbygging, vil dagens trussel kunne realiseres meget hurtig. Det skyldes at den kan gjennomføres med begrensede styrker, som allerede befinner seg i våre nærområder eller raskt kan flyttes dit, skriver Diesen.

Som Norgesavisen har skrevet om tidligere: 4000 russiske soldater rykker nå inn i nye leire, knappe 8 kilometer fra grensen til Norge. Dette utgjør om lag halvparten av den nye, mobile styrken som nå deployeres på Kola. Mye tyder på at Norge under en borgerlig regjering vil få en ny forsvarspolitisk linje, med mye mer fokus på Nordområdet og det som nå skjer konkret av oppbygginger på Kola. Mens Norge helt konsekvent har bygd ned og fysisk fjernet hele forsvarsanlegg, har russerne bygd opp, i betydelig grad nettopp på Kola. Nå har dette nådd en smertegrense, og vi vil trolig se en kursjustering i høst som nok er mer i tråd med det Sverre Diesen skisserer, enn det forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og hennes regjering har lagt opp til så langt. Selv om tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til nå har fremstått som svært lojal, peker hans innlegg i retning av konturene til en ny forsvarspolitisk linje, som nok vil komme ved et regjeringsskifte til høsten. Det er nemlig ingen hemmelighet at det både internt i forsvaret og i den politiske opposisjonen nå er til dels store bekymringer knyttet til det som skjer på russisk side i nord. Dette reflekteres langt på vei i Diesens bekymringsmelding i Aftenposten mandag.

Hele debattinnlegget til Sverre Diesen kan du lese her

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her