Barnevernet tvangsplasserte Eva (2) og Sigrun (4) hos overgriper

0
1631

I 1994 tok barnevernet i Sør-Odal søstrene Eva (2) og Sigrun (4) fra deres mor. De ble deretter tvangsplassert hos et kristent ektepar med tilknytning til en sekt. Dette skulle vise seg å bli opptakten til ni år med seksuelle overgrep fra fosterfarens side. I dag er jentene 21 og 22 år gamle, og har valgt å stå fram med sin historie.

Sør-Odal kommune ble varslet av flere sambygdinger som uttrykte sin bekymring ovenfor hvordan søstrene hadde det. En dame skrev endog et brev på 26 sider hvor hun la ut om grunnene til sin uro. Selv om barnevernet etterhvert skjønte at noe var galt, ble det ikke gjort noe med saken. Sosiallederen i Sør-Odal den gang da forteller at hun lenge hadde mistanke om at noe var galt, men oppfattet å ha fått ordre fra fylkesmannen om å la fosterfamilien i fred. I et brev datert 23. juni 2000 henvendte hun seg til fylkesmannen med spørsmål om det virkelig hadde seg slik at barnevernet skulle droppe å utføre tilsyn med søstrene og deres fosterfamilie. To måneder etterpå kom svaret fra fylkesmannen, hvor det framgikk at det ikke hadde vært meningen å instruere barnevernet til noe slikt.

Sigrun forteller at hun under et påfølgende tilsynsbesøk samme sommeren hadde bestemt seg for å i si i fra til barnevernet om det hun og søsteren ble utsatt for. Men under møtet med barnevernet ble hun sittende rett ved siden av sin strenge fosterfar, og motet sviktet. Møtet endte med at fosterfaren slo neven i bordet i sinne, hvorpå barnevernet besluttet å avslutte sitt besøk. Etter dette så ikke søstrene mer til barnevernet på ett år.

Etter dette fortsatte overgrepene mer intenst enn tidligere. Jentene forteller at de ble møtt med mer fiendtlighet og aggresjon, og at overgrepene skjedde hyppigere. I oktober 2000 skrev kommunen til fylkesmannen og ba om at fylkeskommunen tok over ansvaret for barna. Men lite skjedde før et snaut år etterpå. 17. juli 2001 var dagen Sigrun greide å si i fra om overgrepene, skjønt ikke til barnevernet. Hun sa det til sin egen fostermor, overgriperens kone, som i sin tur reagerte spontant og kontaktet politiet. Etter dette var det slutt på overgrepene. I rettsapparatet ble det avgjort at jentenes biologiske mor skulle få døtrene hjem igjen. I september 2002 ble fosterfaren dømt til fengsel i to år og fire måneder for sitt årelange misbruk av søsknene.

I dag bor jentene i hver sin leilighet, men de sliter med traumene etter alle årene med overgrep. En tilværelse med skole og jobb framstår som vanskelig å mestre. En vårdag i 2010 søkte Sigrun sosialkontoret i Sør-Odal om hjelp til livsopphold, hvor det viste seg at saksbehandler var den samme kvinnen som var sosialleder den gang søstrene bodde i fosterhjemmet. Saksbehandleren ilte til med å spørre Sigrun om hun visste at hun hadde rett på erstatning for det som hadde skjedd. Deretter tok hun opp telefonen og ringte en advokat, slik at søstrene skulle ha juridisk bistand i et erstatningssøkmål. Søksmålet er i skrivende stund under forberedelse, hvor søstrene krever plassering av ansvaret – eller mangelen på sådan – samt erstatning for alle årene med overgrep. Jentenes advokat, Håkon Laugerud, har bedt Sør-Odal kommune vurdere et utenomrettslig oppgjør.

— Kommunen har selv utplassert barna og bidratt til valg av fosterfamilie. Deretter har kommunen fattet mistanke om at noe er galt fatt, og sogar gitt advarsel oppover i systemet om utsikten til erstatningsansvar ved å forholde seg passiv, uten å foreta seg noe, sier Laugerud. Kommunen på sin side mener seg ikke erstatningspliktig, og ønsker ikke utenomrettslige drøftelser i fortsettelsen. Sosiallederen skrev i oktober 2000 et brev til Hedmark fylkeskommune, hvor hun ba fylkeskommunen vurdere å overta både ansvaret for saken og et utrede et erstatningsansvar. Fylkeskommunens tilsvar til hennes henvendelse var at den kunne bidra med fosterhjemsbesøk, veiledning og oppfølging to ganger årlig. Utfra dette mener sosiallederen at fylket overtok ansvaret der og da, men fylkeslegen i Hedmark er uenig.

— Det er uansett ingen tvil om at det er kommunen som har ansvaret, det går tydelig frem av barnevernsloven, sier fylkeslege Trond Lutnæs.

Mens kommune og fylkeskommune krangler og peker på hverandre som skyldig part her, kan vi andre konstatere at dette er nok en sak hvor det norske barnevernet er medvirkende part i tragiske barneskjebner. Vi er i dag vitne til at et urovekkende stort antall barnevernssaker kommer til overflaten, hvor grov uforstand og mangel på ansvar fra barnevernets side er gjennomgangstema. Det er lett å fastslå at noe er fundamentalt galt med denne offentlige tjenesten som er satt til å ivareta norske barns velbefinnende. Alle de utenlandske demonstrasjonene mot det norske barnevernet kan synes å være berettiget.

Denne saken ble opprinnelig skrevet om i Aftenposten.

Bilde: Skjermbilde fra Video

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

Kr.
Kontakt opplysninger

Kredittkort opplysninger
Denne betalingen er sikret og kryptert via SSL

Faktura opplysninger

Donasjons beløp: Kr. 100

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR