Bør Mari Trommald gå av?

102
Irene Hov

Jeg mener spørsmålet i overskriften er berettiget. Jeg mener faktisk at Trommald ikke er kompetent nok til å være direktør for Bufdir, bedre kjent som Barne- og ungdomsdirektoratet fram til 2010. Hun har heller ikke tillit i befolkningen.

Den siste uken har det kommet en rapport fra Bufdir som er en aldri så liten bombe. Rapporten forteller om sjokkerende mangel på  kunnskap hos de ansatte i barnevernet. Hver dag avgjør barnevernets saksbehandlere barns fremtid basert på mangelfullt skjønn, og kan ikke verken juss eller elementære menneskerettigheter. Fem barn hentes akutt med politibistand av barnevernet hver dag, og dette skjer basert på den enkelte saksbehandlers skjønn. Dette har Mari Trommald visst i alle år.

Rapporten avdekker at det ikke finnes krav til kompetanse på verken barn eller juss blant de ansatte i barnevernet. Kun 8 prosent av de ansatte har utdannelse på masternivå. Juristen skrev 8 oktober 2019:

«Det høres kanskje utrolig ut, men det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller juss for å treffe beslutninger i barnevernet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir i en pressemelding.»

Utrolig naivt

Kunnskapsløsheten i barnevernet lyder kanskje utrolig, men er godt kjent for oss som har varslet om den i 10 år. Trommald har regelmessig blitt varslet om dette siden 2010. Hun har ignorert alle seriøse kritikere, og vil ikke engang samarbeide med de som står bak nasjonal bekymringsmelding på barnevernet, KIB, med signatur fra 260 fagfolk. I stedet har hun valgt «andre metoder» for å få slutt på overgrep mot forsvarsløse foreldre: Mer kunnskap hos de ansatte.

Fra rapporten:
«Juss er særlig sentralt for barnevernets arbeid fordi arbeidet berører grunnleggende menneskerettigheter. De ansatte må kunne ivareta barn og foreldres rettigheter og rettssikkerhet. Derfor vil vi ha et krav om at alle ansatte i det kommunale barnevernet og ledere i institusjonsbarnevernet må ha gjennomført en nasjonal juridisk eksamen.»

Selvfølgelig er det viktig at ansatte i barnevernet kan det mest elementære i juss. De har jo makt til å ta et hvilket som helst barn, men kan på samme tid ikke noe om barn og foreldres rettigheter. Det er ikke bare skandaløst, det er så lavmåls at det er pinlig. Mangelen på kompetanse har avstedkommet rekordmange saker i menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Aftenposten, 4 oktober 2019 skrev om den sjokkerende rapporten. Trommald har ofte forsvart barnevernstjenesten, dens kompetanse og avgjørelser. Men nå synes hun å ha kommet til en ny erkjennelse:
Vi har arbeidet med utredningen i to år og helt klart kommet til en erkjennelse av at grunnkompetansen ikke er god nok, sier hun.

«Erkjennelse»

Barneverns-problematikken er overhode ikke noe nytt for Trommald, som har fått regelmessige varsler fra seriøse aktører i mange år om overgrep fra barnevernet. Overgrep som hun har valgt å se bort fra. Problemet er ikke først og fremst kompetansen, men moral og etikk. Mange av sakene som har havnet i EMD handler om at barnevernet finner på ting, og lyver om foreldrene for å vinne frem i rettsapparatet. Det skal Trommald rette på med mer kompetanse på juss. Det er grenseløst naivt å tro at økt juss-kunnskap skal stanse en årelang ukultur med korrupsjon. Tvert i mot kan større kompetanse på juss hos mennesker uten moral gjøre situasjonen enda verre. Adressavisa skrev 5. oktober 2019:

«Rapporten peker også på at de barnevernsansatte må kunne ivareta barn og foreldres rettigheter og rettssikkerhet. Derfor anbefales det at begge masterutdannelsene skal inkludere en avsluttende eksamen i juss.»

Det er utrolig at det måtte en gransking til for å forstå at hvis ikke barnevernet kan noe om rettssikkerhet og rettigheter, så vil det kunne gå skrekkelig galt når disse menneskene skal vurdere riktigheten av å ta barn fra deres biologiske foreldre.
Disse tiltakene vil koste penger. Men det vil koste mye mer å la være. I utredningen ligger det også en grundig samfunnsøkonomisk analyse til grunn, utført av Oslo Economics, som konkluderer med at alle tiltakene vi foreslår for å heve kompetansen i barnevernet vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, sier direktør Mari Trommald i en pressemelding.

Akkurat den økonomiske analysen skulle jeg likt å se. Det ville vært interessant å se hva som ble lagt i begrepet ’samfunnsøkonomisk’.

Snakker bort ukultur

Mari Trommalds medisin mot ukultur er bedre opplæring og mer kunnskap, som i dette eksemplet fra 2017. Til tross for grundig dokumentert samrøre mellom privat og kommunalt barnevernm, velger Trommald og Bufetat i 2017 høyere kompetanse til de ansatte for at de ikke skal bryte loven.

I VG-artikkelen «Ansatt i barnevernet selger privat barnevern på si» skrives det:
«Flere titalls personer selger private barnevernstjenester – samtidig som de er ansatt i det offentlige barnevernet. Det viser en granskning VG har gjort.»

Og:
«I dag kan VG avsløre at minst 59 barnevernsansatte de siste fem årene har solgt eller selger ulike private barnevernstjenester, samtidig som de jobber eller har jobbet for det offentlige barnevernet. Det betyr at enkeltpersoner kan sitte på begge sider av bordet når kontrakter skal inngås og offentlige penger fordeles.»

Og:
«Kartleggingen viser at enkelte eier aksjeselskaper med millioninntekter. Andre sier at de har solgt private barnevernstjenester i lang tid, mens enkelte opplyser at de har hatt noen få enkeltsaker.

Det er solgt tjenester som ettervern, oppfølging, veiledning, tiltakstjenester, konsulenttjenester, og tilsyn av fosterhjem, kurs og foredrag.

Enkelte opplyser at de jobber deltid i det offentlige, og dermed er avhengig av private oppdrag for å få en tilfredsstillende inntekt.»

Trommald visste om risikoen:
«Til tross for at Bufdir lenge har ment at det har vært en risiko for dobbeltroller, har det ifølge Trommald ikke vært aktuelt for dem å gjennomgå dette selv.»

Hva gjorde Trommald med dette? I stedet for å stille ansatte til ansvar, innføre strenge regler og oppheve ulovlige tiltak mot barn, velger Trommald å fortelle de ansatte om etikk og moral. Som om det hever moralen.

Det vi har gjort er å jobbe med etikken i dette ved å styrke våre retningslinjer, sier hun.

Har dere gjort nok?

Vi har jobbet med enkelttilfeller som har kommet opp, i tillegg til å styrke ledernes bevissthet.

Men er ikke det egentlig en jobb dere skulle gjort selv?

Ja, det kan du si. Men det vi har vært opptatt av er å jobbe med regelverk og rutiner rundt dette, og da har vi brukt andre typer mekanismer enn det dere har gjort.

Bufetat hevdet altså i 2017 å ha brukt «andre mekanismer», men har disse «andre mekanismene» virket? Har Trommalds strategier og handlingsplaner ført til et bedre barnevern? Nei, det har det ikke, faktisk tvert i mot. I den senere tid har det blitt avdekket hårreisende praksis med såkalte enetiltak i private barnevernsinstitusjoner. Dette er det dyreste (og mest lukrative) barnevernstiltaket som finnes, og koster fra 18 000 til 28 000 kroner per døgn. Eksempelvis kostet «Glassjenta» 10 millioner kroner i året.

Enetiltak har hatt en økning på 150% på fire år og koster samlet cirka 650 millioner kroner i året, skriver VG i en stor artikkel. Kan årsaken til den dramatiske økningen i enetiltak være at det finnes en samrøre mellom barnevernet og private omsorgstjenester? Hva skal i tilfelle Trommald gjøre med det? Tenker hun kanskje å dele ut noen brosjyrer om hva som er rett og galt til de ansvarlige?

Barna som bor alene

Sitat fra sistnevnte VG-artikkel:

«ENETILTAKENE er barnevernets dyreste form for omsorg.

I fjor kjøpte Staten plass for disse barna hos private aktører for mer enn 650 millioner kroner, viser tall fra Bufetat som VG har fått innsyn i.

Å ta vare på ett barn i enetiltak koster i gjennomsnitt 18.700 kroner i døgnet.»

Trommald er inkonsekvent

Samtidig som Trommald hårdnakket påstår at barnevernet ikke har gjort feil i de 26 sakene som er tatt til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD), er hun kjent med inkompetansen og korrupsjonen blant de som opprinnelig avgjorde disse barnevernssakene hjemme i Norge. Er ikke det en smule «inkonsekvent»?

Mari Trommald lar være å slå hardt ned på ulovligheter begått av de ansatte i barnevernet. Straffbare handlinger begått av offentlig ansatte lar hun få passere, og overlater deretter til EMD å avgjøre om menneskerettighetene er krenket. Trommalds løsning er at saksbehandlerne må ha en mastergrad. Vi får vite resultatene av Trommalds løsningsforslag først om 10 år. Hva med de barna som blir tatt på feil grunnlag av det kunnskapsløse barnevernet i dag, og hva med de som ble tatt i går? Skal uretten ovenfor disse barna og deres foreldre få stå urørt til alle barnevernsansatte har tatt en mastergrad?

Kan vi ha tillit til at Bufdir direktøren ivaretar norske barns interesser i fremtiden? Bør politikerne stole på Trommalds handlingsplaner og prognoser for å rette opp barnevernet?

Illustrasjon: Thorbjørn Egner

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her