Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer berettiget, alvorlig kritikk av domstolene

Irene Hov

Man skulle ikke tro det kunne skje i et moderne demokrati, men den 30. juli 2019 sensurerte likevel Domstoladministrasjonen særdeles berettiget og nødvendig kritikk av rettssystemet. Kritikken gjaldt debatten rundt rettssikkerheten i- og tilliten til de norske domstolene. Kommunikasjonssjef Yngve Brox vil imidlertid være alene i rampelyset når han skjønnmaler domstolene, og han svinger ivrig sensurpisken ovenfor kritiske stemmer.

Oppsiktsvekkende nok har 26 norske barnevernsaker blitt tatt opp til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Det er imidlertid ikke barnevernet som står på tiltalebenken i disse sakene, men norske domstoler for krenkelser begått mot norske borgere. Men kritikk skal domstolene tydeligvis ha seg frabedt.

Domstolenes inhabilitet og samrøre med partene i rettstvister dokumenteres stadig, og det produseres kontinuerlig rettsavgjørelser som ikke gjenspeiler det som skjedde i retten. Småfolk overkjøres av rådyre og uetiske advokater med usunne bindinger til domstolene, noe som blir muliggjort fordi ingenting dokumenteres i norske rettssaler. Det blir ikke gjort verken lydopptak eller stenografering. Det bevilges ikke penger til opptaksutsyr av Solberg-regjeringen, og det bevilges heller ikke penger til rettsreferent eller stenograf. Dette er noe som kommunikasjonssjef i Domstoladministrasjonen, Yngve Brox, ikke vil at offentligheten skal tenke så mye på.

Hvem er Yngve Brox?

Det passer nok Erna Solberg bra at den tidligere stortingsrepresentanten og Høyrepolitikeren Yngve Brox styrer informasjonen rundt domstolene med jernhånd.

Yngve Brox har vært heltidspolitiker for Høyre i 20 år, og hans lojalitet ligger naturlig nok hos partikollega Erna Solberg.

I Aftenposten 30. juli 2019 kunne vi lese et debattinnlegg av Brox om president Trump’s utspill overfor Sverige i forbindelse med arrestasjonen av Asap Rocky. Trump snakket til Sveriges statsminister Löfven via Twitter, slik han normalt gjør, og ba Löfven løslate Asap Rocky. Yngve Brox skrev at noe slikt aldri kunne skjedd i Norge, angivelig fordi svenske og norske domstoler har så høy integritet og rettssikkerhet at de aldri i verden ville la seg påvirke av politiske krefter.

Høyrepolitikeren Brox roser domstolene våre, og sier de har høy tillit og kvalitet. Dette ble postet på Facebooksiden til Domstoladministrasjonen, noe jeg selvsagt protesterte på i kommentarfeltet. Etter kort tid ble min protest slettet av, nettopp, Yngve Brox.

Slettet av Yngve Brox

Jeg spurte Brox via Messenger om hvorfor han slettet flere kommentarer, og fikk dette svaret:
«Dine kommentarer ble slettet fordi de handler om helt andre forhold enn vårt opprinnelige innlegg. Du står fritt til å hevde hva du vil om norske domstoler, men vår Facebookside er ikke stedet for dette. Jeg har ingen kommentarer til et eventuelt blogginnlegg. Vennlig hilsen Yngve Brox».

Ikke på vår side altså, svarer Brox. Som om Domstoladministrasjonens Facebookside er en privatsak. Sensuren var dypt problematisk fordi kommentaren i hovedsak var svært relevant for det Brox skrev om. Joda, det var elementer der som ikke var relevant for saken, men i hovedtrekk handlet det om nettopp rettssikkerhet og tillit til domstolene. Det burde Domstoladministrasjonen ha takhøyde for.

Her er et utdrag fra den slettede kommentaren:
(Sitat:)
———-
Yngve Brox og Domstoladministrasjonen benytter her anledningen til å fortelle publikum atter en gang at vi har stor rettssikkerhet i Norge:
«Hos oss står prinsippene om uavhengige domstoler og likhet for loven stadig like sterkt.»
Det stemmer ikke. Riktignok har vi prinsipper, men de følges ikke av dommerne, og det finnes ikke likhet for loven. Domstolene i Norge trenger ikke følge sine egne prinsipper så lenge ingenting dokumenteres i retten.
Det finnes i prinsippet ikke rettssikkerhet for småfolk i domstolene i Norge. Hvorfor skriver ikke Brox om det? I USA – i motsetning til i Norge, dokumenteres hvert eneste ord som sies i retten. I Norge er det ikke engang brukt penger på rettsreferent eller stenograf. Det er 15 år siden det ble bestemt at vi skal ha lyd og bildeopptak i tvistesaker. Ikke kan eller bør, men skal. Noe som er trenert av domstolene i disse årene. Først nå i høst er det satt i gang et prøveprosjekt med lydopptak i noen domstoler. Resten av domstolene har ikke engang stenograf. Praksis i dag er at anførsler og bevis fra den tapende part kan være helt fraværende i dom. En part kan legge frem overveldende bevis i retten uten at man ser spor etter det i dom.

Vi er prisgitt hva dommeren noterer og husker fra rettssaken, og på den måten utsettes utallige mennesker for justismord.

Norsk domstolpraksis har avstedkommet at 26 barnevernsaker er tatt til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Men det er ikke barnevernet som er tiltalt. Det er norske domstoler som står på tiltalebenken. Uten at Domstoladministrasjonen ennå har kommentert det. Det norske rettsvesenet har ødelagt Norges omdømme og gjort det til en skam å fortelle i utlandet at du er fra Norge. For i Norge stjeler de barn.
———-
(Sitat slutt)

Det var flere som kommenterte og fikk sensurert sine innspill til debatt om norsk rettsvesen. Kommentarene til Gro Ødegård, Heidi Turid Dammann og Marina Zucchino ble også feid bort i samme slengen av Yngve Brox.

Aftenposten overtar sensurpisken

Utrolig nok hadde Aftenposten kommentarfelt på artikkelen. Jeg skrev i stedet min kommentar der. Etter kort tid ble den slettet. På spørsmål til Aftenposten om hvorfor kommentaren ble slettet, fikk jeg noen merkelige svar. Først fant ikke Cathrine Solbakken fra Debattredaksjonen kommentaren min. Med tanke på hvor få kommentarfelt Aftenposten har, synes jeg dette var merkelig.

(klikk bilde)

Jeg hadde tatt skjermdump av kommentaren, klok av skade etter sensurpisken til Brox, og sendte det til Solbakken.

(klikk bilde)

Da fant hun kommentaren min som jeg hadde skrevet under fullt navn. Jeg spurte hva årsaken til sletting var? Det kunne ikke Solbakken svare på, men hun la kommentaren min tilbake i kommentarfeltet.

(klikk bilde)

Det var ikke bare min kommentar som ble slettet. Gro Ødegård sine kommentarer ble også slettet. Hun fikk beskjed om at hun ikke hadde skrevet under fullt navn, og dermed ble sensurert. Ødegård protesterte selvsagt på det fordi hun alltid skriver under fullt navn. Kommentaren hennes ble satt tilbake med beskjed om at det var slettet ved en «feil». Så langt så bra. Men etter enda en dag ble kommentaren min på nytt slettet. Jeg skrev til Solbakken en gang til og spurte hva hun drev med. Denne gangen var det slettet fordi min kommentar ikke var relevant for artikkelen til Yngve Brox(?)

(Klikk bildet)

Hvorfor tillater ikke Aftenposten kritiske kommentarer om domstolene?

I hvilken grad kan Brox dirigere Aftenpostens kommentarfelt? Vi har i Norge det dyreste og dårligste rettssystemet i forhold til andre land vi sammenligner oss med. Dette er en direkte følge av at ingenting blir dokumentert i norske rettssaler. Partene er prisgitt hva dommerne husker og noterer. Det er rett og slett uholdbart.

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her