E-tjenesten: Mer fokus på Nordområdene

0

Etter mange år med betydelig bruk av ressurser over store regioner sør på globusen, i land som Afghanistan, Irak og nordlige Afrika – får norsk etterretningstjeneste nå igjen mer fokus i nære områder, i Arktis og over mot nordvestlige Russland. Slik kan en tolke den årlige, åpne rapporten fra forsvarets etterretningstjeneste, “Fokus 2014”, som ble lagt fram i Oslo Militære Samfunn mandag. Med dette er det ikke sagt at det blir mindre oppmerksomhet på internasjonal terrorisme.

Rapporten, som ble lagt fram og kommentert av e-tjenestens sjef, Kjell Grandhagen, viser hvordan etterretningstjenesten nå vurderer og oppgraderer fokus på Nordområdene og Russland, og hvordan land som Kina, Midtøsten, Afrika (Spes. Nord-Afrika) og Pakistan fortsatt er en del av interessefeltet, samkjørt med allierte.

Internasjonal terrorisme og tiltagende hacking mot forsvarssystemer og andre vitale, strategiske anlegg ligger høyt i det tematiske feltet. Snowden-saken har skadet etterretningstjenestene, og Grandhagen selv er blant dem som har slått kraftig tilbake mot feilaktige påstander og fremstillinger i aviser som Dagbladet.  De grove beskyldningene har også gitt utfordringer, fordi de kan virke demoraliserende.

– Snowden-saken og påstandene om ulovlig overvåking av nordmenn i Norge har preget de siste seks månedene av fjoråret. Det tok fire måneder å få svar fra Stortingets EOS-utvalgt, og de avkreftet etter grundige undersøkelser at det var begått ulovligheter. Den perioden var en relativt tung periode for mitt personell, sa Kjell Grandhagen.

EOS-utvalget et gnagsår

Innen sikkerhetstjenestene er EOS-utvalget et aldri så lite gnagsår, siden terskler fo rgranskning, politisk utgangspunkt, motiv, form og opplegg forøvrig har hatt preg av rene politiske føringer – med klar brodd mot sikkerhets- og etterretningstjenesten som sådan. Siden terskelen for granskninger har vært usedvanlig lav, har EOS-utvalgets impulser i seg selv bidratt til å forsterke et bilde av uregelmessigheter som de samme granskningene verken helt eller delvis har funnet eller dokumentert.  Som om sikkerhetstjenestene var et politisk fremmedelement. Norge har den mest granskede sikkerhetstjenesten i den frie verden. Dette, en erkjennelse i etterslepet av en Lund-kommisjon som egentlig aldri landet på begge bena, i forhold til det en hadde  ment å avdekke. Mangel på dokumentasjoner knyttet til påstått ulovlig overvåkning ble ofte kompensert med tendensiøs og ladet polemikk. For ordens skyld bør vi vel legge til at slutningene som her er utlagt om EOS-utvalget ikke er uttalt eksplisitt av talsmenn for sikkerhetstjenestene.

Den arabiske våren ble ingen vår

Etterretningstjenesten frykter at hele linjen Beirut til Basra blir til et belte av islamistisk terrorisme, eller det som nå går under begrepet “jihadisme”. 40-50 personer med norsk statsborgerskap har reist som jihadister til Syria, og trusselen som knyttes til deres skolering og trening vil klart øke i løpet av 2014. Det er nemlig kjent at flere av islamistene under sine opphold i Syria har blitt anmodet om å aksjonere mot mål også i sine respektive hjemland. Flere av ekstremistene pådrar seg traumatiske opplevelser, og vil i tillegg til sin fanatisme slite med psykiske og affektive skvanker i lang tid etter sin hjemkomst. Denne kombinasjonen gir et trusselbildet som skaper betydelig uforutsigbarhet. I det ytre rom er det forsvarets etterretningstjeneste som følger med, mens det innenlands er politiets sikkerhetstjeneste, PST, som har hovedansvar. Et ansvar som gjennom flere år har vært alt for omfattende i forhold til økonomisk grunnlag, speilet både i akutte og langsiktige behov, fra kontraspionasje overfor en dramatisk økning av fremmed spionasje innelands – til oppfølging av farlige terrorceller. Frustrasjonsnivået har følgelig vært høyt i sikkerhetstjenestene, over tid.

Den arabiske våren har slett ikke gått rett vei, i forhold til stabilitet og demokrati, heter det videre i rapporten.  Norsk etterretningstjeneste har kvaliteter som ligger helt på topp på flere tekniske og operative områder. I det fokus nå blir mer sentrert i egne nærområder vil motivasjonsgraden automatisk gå opp. Da gjenstår bare den politiske evnen og viljen til å satse politisk. Nye politikere har kommet til, som ikke har de samme forutinntatte holdningene til sikkerhetstjenestene som tidligere.

Norsk sikkerhetstjeneste generelt har ligget i skyggen av det politiske liv, etter en omfattende kampanje som munnet ut i den sagnomsuste Lundkommisjonen i 1990-årene; der både slutninger og konklusjoner er langt mer retoriske og polemiske, enn de er forankret i reelle faktagrunnlag. Nye funn i en rekke arkiver setter nemlig spørsmålstegn ved hele konklusjonen i Lundkommisjonen, samtidig som flere av pådriverne og hovedaktørene bak de gjentatte kampanjene om “ulovlig politisk overvåking” rammes hardt av stadig nye arkivfunn.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her