Edderkopper bak Arbeiderpartiets slagghauger i utenriksdepartementet

0
68

Aftenposten kan fredag fortelle at ekspedisjonssjef Victor C. Rønneberg i utenriksdepartementet har ledet den åpenbart så  vellykkede "valgkampen" for Jens Stoltenbergs eventyrlige vei til rollen som generalsekretær i NATO. Samme mann (Rønneberg) stod helt sentral i Gro Harlem Brundtlands kampanje for å bli leder for Verdens Helseorganisasjon (WHO), med Jonas Gahr Støre på slep - fra statsministerens kontor.

Selvsagt har ikke denne Rønneberg vært alene med det som jo er en funksjon av et gigantisk maktspill. Mona Juul i samme departement har også vært en sentral del av teamet. Slike oppsett detter ikke på plass av seg selv. Det må et helt kobbel av personer og nettverk med - i spillet. Hvem er det, og hvor sitter de? Vel, en forsteinet, sidrumpet, slumrende mediekultur er ikke på banen. De (medie-eliten) sitter som innelåst i rene politiske kommisariater - i tankefengsler som forlengst synes å ha fått Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre som husguder. Selv med verdens høyeste gasjer som journalister  evner de åpenbart ikke å få noe som helst til overflaten i kritisk lys, i sakenes anledning . NRK med sine 3600 statsansatte, nå med budsjett på over 5 milliarder lisenskroner, evner ikke å skape en strime av nyanser i det rosenrøde bildet av Jens Stoltenberg, som for noen dager siden ble redesignet bl.a. på Wikipedia med vekt på hans store innsats for å heve det norske forsvarsbudsjettet. Av alle ting. Så, kjære medvandrer: Gjør jobben journalistene ikke klarer! Bruk sosiale media for alt hva det er verd!

Stoltenberg vant, media tapte!

Norske medier fremstår som så tafatte, tannløse og direkte hjelpesløse i denne saken at Medie-Norge langt på vei tegner en karikatur av seg selv. Det er ugreit å generalisere, da det finnes gode journalister der ute. Med de holdes nede av rene politiske kommisærer i sentrale redaksjoner. Tilsvarende skal vi ikke påstå at hele utenriksdepartementet stort sett består av hemmelige nettverk knyttet til maktsentrum i Arbeiderpartiet og relaterte klikker mer ut til venstre på det politiske spekter. Nei, men siden ingen andre gjør det: La oss rette en advarende pekefinger i været i forhold til kommandolinjer som knapt tåler dagens lys i dette utenriksdepartementet. Victor C. Rønneberg omtales i det følgende i egenskap av sin politiske rolle i UD, og er utvilsomt en dyktig mann. Han er, og har vært Arbeiderpartiets mann, inn til beinet. Derfor har han også en lojalitet den veien, og derfor har han gjennom et kobbel av kontakter i Norge og ute ved ambassadene frontet Jens Stoltenberg som ny NATO-leder.

Når startet så dette løpet? Ikke en eneste journalist i dette landet stiller spørsmålet; og vi øyner samtidig et øredøvende fravær av utallige kritiske spørsmål. Dette er maktpolitisk spill på sitt høyeste, som helt klart utfordrer journalistenes grunnleggende mandat som journalister. Hva skjer? Ingen ting. Vi kunne ha hevdet at hele sirkuset var utslag av usunn provinsialisme og nepotisme langt over smertegrensen i demokratiet, men vi mangler fortsatt holdepunkter for en slik slutning. Media gjør ikke jobben sin.

Godfjottinger på rekke og rad

Jo,så sitter sannelig den gemene hop av norske journalister som godfjottinger og hyller og lovpriser den store og eneste kadidat, som nå skal tiltre som øverste leder i selveste NATO. Og her støter vi egentlig på to forhold: 1) Vi skal ikke slutte å tenke og diskutere selv fordi vi er medlem av NATO. 2) NATO er inne i en vanskelig brytningstid, der Putin-Russland viser betydelig aggresjon over tid, og samtidig avslører en mentalitet vi trodde skulle bli historie i løpet av 1990-årene. Vi ble trolig lurt. Midt oppe i dette spretter ikonet for dramatiske nedleggelser i det norske forsvaret, og en tidligere ihuga NATO-motstander fram til 1990-årene - sannelig opp som ny NATO-leder!

Det er mulig Stoltenberg er en god leder, på linje med utallige potensialle kandidater forøvrig, men hvordan er det mulig å kjøre ut nyheten om Jens Stoltenberg som ny NATO-leder - som troll opp av en tysk eske - uten ett kløyva ord med kritisk brodd i norske media? Hvilke journalister har dette landet avlet fram? De gjør ikke jobben sin. La oss så håpe at Jens Stoltenberg er akkurat den mann NATO behøver akkurat nå, som virkelig kan sette tingene på plass i møte med utfordringer fra Kreml, båd ei nord og sør, og som samtidig har stor troverdighet og integritet i alle ledd - ikke minst her hjemme. Nordområdet er et høyt prioritert område for NATO i årene som kommer.

UD - et hjem for edderkopper?

Tilbake til utenriksdepartementet: Det ligger i kortene at den kampanjen som har pågått for Jens Stoltenberg til stillingen som NATO-sjef, i stor grad har pågått under den politiske radaren, selv for den sittende regjeringen! Sagt og skrevet på en annen måte: Det er all grunn til å tro at politiske kannestøpere hadde sydd sammen synopsis for Stoltenbergs kandidatur før den borgerlige regjeringen kom på plass i oktober 2013. Videre, det synes å ha pågått en intens kampanje gjennom embedaverket som bare stykevis og delt - og i en innledende fase - vedlig fragmentert ble bragt til kunnskap for den politiske ledelsen i Norge. Dette pågikk over hodet på utenriksminister Børge Brende og statsminister Erna Solberg, til det hele har nådd et nivå der Erna og co. ikke hadde reelle muligheter til å påvirke noe som helst. Løpet var lagt, via Tyskland og opp til president Barack Obamas administrasjon. Er det slik demokratiet skal fungere? Jeg setter spørsmålet fordi ingen andre gjør det.

Putinsk medie-dekning

Utnevnelse av ny generalsekretær i NATO foregår ved at flere land stiller med kandidater. I denne runden var det en statistist fra Italia som såvidt ble nevnt i en kort passasje; men i praksis var det plutselig bare en eneste kandidat, den tidligere NATO-mostander Jens Stoltenberg fra Norge. Av alle statsledere i alliansen, med rikelig internasjonal erfaring og forsvarspolitisk kompetanse. Og se: Fortsatt uten ett kritisk spørsmål i media! At det er mulig. Det er så en må klype seg i armen.

Har vi to utenriksdepartement i dette landet? Ett for regjeringen og Norge på den ene siden, og ett for Arbeiderpartiet på den andre? Det kan stilles minst 30 spørsmål rundt kampanjen knyttet til Sotltenberg som NATO-sjef. Ikke ett er stilt av norske media, som er den store taperen i dette. Veldig mye i dette handler om makt og avmakt. Mens vi venter på det som kommer etter pausen i det store norske politiske teater, får vi vel bar toe våre hender? Men på ren magafølelse er det allerede mulig å anmode om solid ryddesjau i utenriksdepartementet, som fortrinnsvis bør ledes av den til enhver tid sittende utenriksminister, uten at han eller hun nødvendigvis må komme fra Arbeiderpartiet.

 

 

 

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR