Enøyd norsk journalistikk mye verre enn Fremskrittspartiet

6
19

En liten måned før han ble justisminister svidde Anders Anunsen av fire eksemplarer av Tønsberg Blad fordi han var møkka lei den ensidige og unyanserte fremstillingen av Fremskrittspartiet i avisen. Nå kommer saken i Stortinget, båret inn av et pressekorps så surmaget og rødneset at det hele snart må gå på helsa løs. Journalistikk driver de nemlig ikke. Dette er rene politiske kampanjer med sterke islett av Sovjet og Kina som ikke bidrar til annet enn å øke det demokratiske uderskuddet skapt av Arbeierparti-staten i dette landet det siste tiåret, og vel så det.

Objektivt sett: Fremskrittspartiet er det partiet som klart - og målbart - er mest aktivt og offensivt tilstede på Facebook. Frp-leder Siv Jensen er faktisk den politiker som deles mest i Kongeriket, av det som fortsatt er den mest aktive velgerskaren i våre hjemlige sosiale medier. Slikt irriterer selvsagt rødnesede journalister grenseløst.

Nå driver en gruppe journalister fortsatt klappjakt på Fremskrittspartiet politikere, trolig i et like innbitt som misforstått håp om å legge en demper på engasjementet, spontaniteten og den politiske effekten som jo ligger nettopp i fenomenet Facebook, som lever et toneangivende og underholdende liv på befriende avstand fra stadig mer surmulende redaktører og knusktørre politiske kommisærer i de norske redaksjonene rundt om. Det er så nitriste tilstander der ute nå at det knapt kan overdrives. Og så humørsykt det hele er i mediene, står det norske journalistkorpset på terskelen til det som kan katakteriseres som et psykososialt ugunstig miljø, over en slags tundrafrost. Dette kan da umulig være godt for helsa i lengden?

Sistemann i gapestokken er den nye justisministeren, Anders Anunsen, som 9. september kom til å skrive følgende på sin Facebook-side: "-Brenner mine siste utgaver av Tønsberg Blad :-)", markert med solid smilefjes.

Siden den samme Frp-toppen, Anders Anunsen kom til å bli justisminister en måned etter at han brente sine siste utgaver av Tønsberg Blad hjemme, kan det med spiss vinkel og ladet retorikk moralises - fortsatt i en fordummende mediehverdag - om en justisminister bør gjøre slikt. Etter samme modus som landbruksministeren fra Frp i 2010 tillot seg å problematisere om klimakrisen var menneskeskapt. Hvorpå det stilles spørsmål, stadig i redaksjonene, om en person med slike meninger om klimakrisen kan innsettes som landbruksminister? Er det noen som ser hvor fascistoid vår politiske tilværelse er i ferd med å bli? Problemet ligger ikke i Fremskrittspartiet med på dypet i politisk enøyd norsk journalistikk!

Om ministeren fra Frp brente sine utgaver av Tønsberg Blad nesten en måned før han var tiltenkt som minister, synes å være uvesentlig for saken. Man brenner ikke egne aviser ustraffet! Og så siterer journalistene hverandre og spinner som vanlig sitt hjul; til ballen kastes inn til tidligere kulturminister Hadia Tajik, som sier hun skal ta de fire brente utgavene av Tønsberg Blad opp i Stortinget! Nå har justisministeren værsågod å svare, og gjett om pressekorpset følger med! Intet mindre. Tajik vil vite om justisministeren synes det er greit å "brenne meninger han ikke liker". En person i Fremskrittpartiet har spisset sin personlige reaksjon på Facebook over nok en serie kampanjejournalistikk i lokalavisen. Og så blir det nok en SAK, selvfølgelig, kan vi legge til, med et avlangt gjesp.

Slik går dagene. Den stalinistiske vrede har åpenbart satt seg i redaksjonene etter valgseieren for Erna og Siv. Om noen nå bør få kritisk fokus mot seg for politisk ukultur er det et gudsjammerlig forutsigbart og politisk enrettet journalistkorps.

At det i Fremskrittspartiet er frustrasjoner over måten journalistene opptrer på, som en egen politisk maktblokk med alt for mye tilranet definisjonsmakt ute til venstre på det politiske spekter, er en utvikling som er naturlig. Norsk journalistikk har blitt så svulstig at en ikke bare kan spore elite-tendenser i redaksjonene, men en kan også spore en slags forakt for alle de tusenere som faktisk har stemt på partier som Fremskrittspartiet og Høyre. Som om det var en slags misforståelse.

Igjen: I det Frp-politikere nå i tur og orden reagerer kraftig på en reell journalistisk ukultur, kan det tilskrives det faktum at det er mennesker av kjøtt og blod og med følelsene i behold som blir politikere og ministre. Det journalist-peset som nå igjen åpenbares var like forutsigbart som det er provoserende og kjedelig, og så til de grader humørsykt at tiden burde være overmoden for introduksjon av nye og langt mindre fordomsfrie medier.

I all beskjedenhet må vi herfra minne om at Norgesavisen har kommet til nettopp for å fylle det rommet mainstream media helt konsekvent dropper ut av, eller vrir og vrenger på til det ugjenkjennelige, bare noen våger å fronte konservativ politikk inn i et nytt årtusen. At vi blir ensidige på vår måte, ved å fokusere alle tema som går tapt når det gjelder aktualiteter og nyheter i mediene, får så være.

Ja, vi forstår 100 prosent hvorfor ledere i Fremskrittspartiet blir frustrerte og forbannet på disse rødnesede journalistene som nå, tydelig preget av det for dem så uheldige valgresultatet, freser døgnet rundt mot Frp primært og Høyre sekundært. Hva de politisk likesinnede redaktørene burde tenke over i dette landskapet er faren for "overkill": Folk leser mellom linjene og så øker Frp sin oppslutning, som hakkekylling nr. 1 for dette nitriste pressekorpset. Trøsten må være at det neppe kan bli verre. Nå kan det med andre ord bare gå oppover, inn i en tid da media igjen blir tvunget til å forholde seg til publikum mer enn en gigantisk statlig pengesekk.

Nå dreier det seg om fire brente eksemplarer av Tønsberg Blad, som blir til en sak for Stortinget. Mens vi venter på fortsettelsen burde vi selv begynne å ta kontakt med de politiske sjefskommisærene i redaksjonene og spørre om de heller burde stelle med noe annet enn faget journalistikk. Det handler nemlig om regulære politiske kampanjer som uavlatelig og uavkortet sparker til høyre, 24 timer i døgnet. Uten overdrivelse. Og det er til å bli møkka lei av.

 

 

 

6 KOMMENTARER

  1. Har også stusset litt over denne personjakten til “pressen” eller tydeligvis den rødgrønne delen av pressen på hva folk i den regjeringen, sa og gjorde for en stund siden.

    Vil presisere at jeg ikke er en Frp,er eller noe annet partipolitisk, men er dog glad for at vi har fått et borgerlig flertall endelig,

    Men tilbake til sak, og det er jo sak vi vi skal forholde oss til og ikke personer eller ?

    Altså tror jeg og mener at denne personjakten, kommer av to ting først og fremst,

    1: På den rødgrønne kanten blir folk skolert opp fra barneskolen av til å bli rødgrønne, når så evt politiske emner viser seg, blir de også skolert i å være “korrekte” hele tiden, altså de får ikke lov til å ikke være seg selv og “snuble” litt og feile, uansett om de fleste vet jo at det er av feilene man lærer mest, og når feilene er unnagjort, så er man klar for de store oppgavene.
    Friheten som f.eks FrP,s politikere har i sitt politiske liv, karriere og gjerning forstår de ikke.

    2: Desperasjon, de vet nok som er, at den nye borgerlige regjeringen kommer til å levere, eller rettere sagt leve opp til forventningene flertallet ga dem, så da vet de også, at det å vente på å ta den på sak vil ikke bli noen suksess, derfor skittkasting og personsverting.

  2. De begynner å rope på sensur nå, de gamle raddissene. Alt som ikke er i tråd med det Lars Gule – skapte uttrykket “vår beste kunnskap”, stemples som “antifakta” og skal bort fra spaltene, om surmagede rikssynsere som Sven Egil Omdal får viljen sin.

    http://www.aftenbladet.no/meninger/omdal/Ingen-plass-for-antifakta-3275652.html#.UmMDMHDIbO4

    “Jeg anbefaler sterkt norske aviser å gjøre det samme. Hvis realitetsfornekterne ikke slipper til på papir, er det ingen grunn til at de skal få gjøre det på nettet.”

    “HVIS PRESSEN ønsker å bidra til en debatt basert på kunnskap, behandler de nettdebatten med samme respekt som papirdebatten. Hvis Erna Solberg ønsker det samme for regjeringen, beordrer hun Sylvi Listhaug til å innse fakta eller ta konsekvensen.”

  3. Eg jobbet sammen med en ung person. .

    Syntes han var litt disiplinert. .
    Så eg kommenterte noe han sa,med Mao. .

    Da såg han på meg og sa.
    Eg har vekst opp med den lille røde på kjøkkenbenken , Far las fra den kvar dag. .
    Eg ble litt overasket, men han fortalte om faren som hadde vert fagforening formann og hvordan ledere møttes for å bli bedre . .ledere og utvikle seg som kommunister. .

    Så dette med journalistene er ikke noe vi skal være naive til. .

  4. Media fortsetter sin kamp mot hva som faktisk er det rette. Vi som kommenterer hver uke på mange artikler som er gjennomsyret av venstreorienterte meninger, får aldri noen saklige svar tilbake.

    En personlig opplevelse.
    Ved mitt stemmelokal hadde noen tatt bort en god del av FrP stemmesedlene og lagt Ap sedler foran. Vel å merke var stemmelokalet på Østkanten.

  5. En enøyd presse kan vel klare seg utmerket uten pressestøtte. Mangfoldet er jo borte uansett.
    “Å tvinge en mann ved sin skatt til å betale for meninger han både avskyr og forakter er både syndig og tyrrannisk.” – Thomas Jefferson
    Fjern pressestøtten !

  6. Nice job for the staff. Keep it up for each yeara??s winner. This is a excellent oppotunity for much more enhancement. Yes, obtaining greater and much better is always the important. Just like my good friend suggests on the real truth about abs, he just retains acquiring stronger.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR