Er NIM en syklubb for virkelighetsfjerne jurister?

Irene Hov

Denne uken overleverte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) [1] sin årsrapport for 2018 til Stortinget [2] og Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen [3]. Rapporten omhandler menneskerettighetenes stilling i Norge, men de største bruddene på menneskerettigheter i moderne tid er knapt nevnt. Jeg snakker her om overgrepene som begås mot lovlydige foreldre under dekke av å være gjort for «barnets beste», utført av jurister, psykologer og en kynisk omsorgsindustri. I rapporten tildekkes dette av myndighetene for n’te år på rad.

Har NIM rett og slett blitt en syklubb som forsøker skjule det jusseliten gjør seg skyldig i?

«Barnerettigheter» og barns rett til «riktig utvikling» heter det blant jurister. En type «utvikling» som beviselig skader langt flere enn det hjelper. En «utvikling» som i stedet ødelegger barn og foreldre på en måte som er uopprettelig. Handlingene er barbariske, og fører til sykdom, uførhet og død for hundrevis av foreldre hvert år. Pressen her i landet dekker over disse graverende tallene, og later som det ikke skjer. Utenfor landets grenser ser og forstår resten av verden hvor galt fatt dette er. Norges omdømme henger i en tynn tråd, uten at det blir nevnt i NIMs årsrapport.

Derimot vier rapporten stor oppmerksomhet til de kriminelles ve og vel i norske fengsler. De får psykiske problemer av å sitte i fengsel må vite. Vold, overgrep, ressursmangel ved landets domstoler og behandlingen av psykisk syke i fengsler er noen av temaene som rapporten omtaler som problematiske rent menneskerettslig sett. Barnevernets overgrep mot tusenvis av lovlydige foreldre hvert år blir så vidt nevnt på slutten av rapporten.

Utdrag fra rapporten:
NIM skal blant annet gi råd til regjeringen og andre offentlige organer om gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge.

I den forbindelse avgir NIM en årsmelding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Årets årsmelding Dokument 6 (2018–2019) ble avgitt til Stortinget 26. mars 2019, og skal debatteres i Stortinget i inneværende sesjon.

NIMs årsmelding for 2018 behandler 14 områder og presenterer 28 anbefalinger. Vold og overgrep, ressursmangel ved landets domstoler og behandlingen av psykisk syke i fengsler er noen av utfordringene som omtales.

Årsrapporten nevner ikke at en mor har fått asyl i et EU-land, på flukt fra norsk barnevern. Europarådets rapport, Resolution 2232 (2018), om balansegangen mellom barnets beste og retten til familieliv etter EMK art. 8, nevnes heller ikke. [4]

Riktignok nevnes det at 10 saker er tatt gjennom nåløyet til behandling i menneskerettsdomstolen, uten å utdype den sjabre menneskerettslige stillingen til alminnelige lovlydige foreldre i Norge. De absolutt verste overgrepene mot siviliserte norske borgere i moderne tid er arrogant behandlet av NIM. Heldigvis har tradisjonelle medier gitt denne pussbyllen stor oppmerksomhet i 2018.

Kari Henriksen (AP) til Aftenposten 22 februar 2019:
«Det var en selsom opplevelse å høre et av foredragene fra den polske stiftelsen Pantarey på OSSEs menneskerettighetsseminar i fjor høst, sier hun.
Det ble fremstilt som om den norske staten går inn i familiene, fratar barn sine foreldre og driver indoktrinering av barn, forteller hun.» [5]

Dagbladet 16 august 2018:
«Den tredje august la BBC ut dokumentaren «Norways hidden scandal» på sine nettsider. På noen få timer ble saken den mest leste på nettsidene, og den halvtimes lange dokumentaren kan sees av millioner av mennesker på BBC World.» [6]

Bergens Tidende 9 februar 2016:
«Omdømmevernet rakner
Nazi-Norge og Gestapo-barnevern, ropes det i utlandet. Norge er dårlig rustet til å takle slike svertekampanjer.» [7]

Denne artikkelen ble først postet på Facebook [8] og prof. emeritus Marianne Skånlands hjemmeside [9].

Referanser:
[1] NIM
[2] Stortinget
[3] Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen
[4] Striking a balance between the best interest of the child and the need to keep families together
[
5] Aftenposten
[6] Dagbladet
[7] Bergens Tidende
[8] Facebook
[9] Marianne Skånlands hjemmeside

Kilde: Irene Hovs blogg

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her