Et tilnærmet samlet pressekorps unnlater å fortelle sannheten – og vi vet nå hvorfor

18

Hva er grunnen til at norsk presse nesten konsekvent unnlater å oppgi alle opplysninger knyttet til bl.a. lovbrudd begått av innvandrere, og da særlig fremmedkulturelle innvandrere? Mange har stilt seg dette spørsmålet, og i de fora dette har blitt diskutert avfeies forholdet som uriktig og feilaktig av pressens egne representanter.

Samtidig er hevet over enhver tvil, at de aller fleste innvandrere helt uavhengig av opprinnelse er lovlydige borgere.

Da er det særdeles interessant å kunne opplyse at pressen selv, representert ved Norsk Journalistlag (NJ) ,  i 1997 utga en “veiviser” knyttet til egensensur av forhold knyttet til innvandrere. Veiviseren var del av en folder med navnet “Mangfold – eller enfold?”.  Veiviseren er ikke lenger tilgjengelig på NJ sine WEB-sider.

De sentrale punktene i veiviseren var:

  • VÆR BEVISST i språkbruken. Forsøk å finne fram til ord og begreper som gir et korrekt og nyansert bilde av dagens Norge, og som ikke skaper unødige skiller mellom ulike grupper.
  • UNNGÅ GENERALISERINGER som kan bidra til å forsterke stereotype oppfatninger om innvandrere, flyktninger aller andre med ikke-norsk bakgrunn.
  • LEGG VEKT PÅ å formidle mangfoldet i det norske samfunnet ved å trekke inn folk med innvandrerbakgrunn i vanlige saker.
  • OPPGI IKKE en persons religion, kultur, geografiske eller etniske opprinnelse dersom det ikke er klart relevant for saken. Vær spesielt varsom med en slik angivelse i saker som omhandler kriminalitet.
  • SJEKK FAKTA og statistikk. Vær særlig forsiktig med tallmateriale som kan bidra til å forsterke negative holdninger til spesielle grupper.
  • UNNLAT IKKE å ta opp kritikkverdige forhold der innvandrere er involvert, men unngå å bidra til at hele grupper blir stemplet på grunnlag av enkeltpersoners handlinger.
  • OPPSØK AKTIVT kilder blant innvandrere, både i spesifikke innvandrersaker og i andre saker. Forsøk å etablere et kontaktnett blant innvandrere som kan gi større bredde i kildebruken.
  • UNNGÅ NASJONALISTISK RETORIKK i sportsjournalistikk som kan nøre opp under negative holdninger til folk fra andre land. Gi plass til den rolle utlendinger spiller i norsk idrettsliv.
  • UNNGÅ UKRITISK FORMIDLING av rasistiske ytringer. Sjekk informasjon og påstander som kommer fra rasistiske miljøer og innhent fakta og synspunkter som kan korrigere rasistisk propaganda.
  • VÆR BEVISST i dekningen av politiske utspill hvor det spilles på fremmedfrykt og fremmedfiendtlighet. Unngå å bidra til at det blir politisk stuerent å nøre opp under konflikter mellom nordmenn og innvandrere.
  • FORSØK Å FORMIDLE hvordan innvandrere opplever diskriminering, rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger og hvordan det påvirker deres hverdag.

Dermed blir det åpenbart at den mangelfulle objektivitet som vi stadig opplever IKKE er en tilfeldighet.

Dersom man i tillegg tar for seg en skrivelse utgitt av Regjeringen samme år, blir bildet enda tydeligere (Under punktet “veiviser for flerkulturell journalistikk”).

Vi vet at vi blir villedet.

Nå vet vi hvorfor/hvordan!

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her