Europas makteliter svikter oss

Det tilsynelatende viktigste ved vår tids skamløse tildekning samt «bestillingsforskning» mht voldtekter og kjønnslemlestelser og annet uhyggelig, er at slikt ikke skal få ødelegge glansbildet av dagens flerkulturelle samfunn, samt, for makteliten å kunne skyve statlige problemer under teppet. Hvordan ellers kan man forklare denne motviljen mot personer som setter søkelyset på realitetene? Hege Storhaug og Sylvia Listhaug er ikke alene, men kun de modigste og ærligste blant de økende mange av oss.

Med overskriften «Det går ikke så bra, gjør det vel?» tok Christian Skaug 26/5/18 for seg disse problemene på document.no. Vi finner det samme mønsteret med underrapportering av ikke-vestlig innvandring overalt i EU landene, bortsett fra Polen, Ungarn og Tsjekkia. Det samme gjelder Portugal, hvor forklaringen er annerledes: Velferds-tilbudet mangler. Portugal sa seg allikevel villig til å ta imot en del ikke-vestlige immigranter, dog uttrykkelig på betingelse av at de (som ofte kommer fra landsbygda) var parat til å arbeide i jordbrukssektoren i landet… Nei, det appellerte ikke. Som en følge av dette har ikke Portugal asylsøkere, avslørende nok.

Christian Skaug er ingen reddhare når han beskriver Europas utvikling som «en demokratisk konkurs, en etisk fallitt, og stikk i strid med de beste intellektuelle standarder i den vestlige sivilisasjonen». Her må vi gi ham helt rett. I England, som nå er på vei ut av EU, er det blitt skremmende tilstander. «Dissidenter» arresteres fordi de er politisk ukorrekte, dvs folk som tør påpeke og demonstrere mot ukontrollerte tilstander av gjeng-brutalitet med sex-grooming og narkotika-trafikk. Ofrene for disse gjengene er blant annet tusenvis av unge, sårbare jenter fra arbeiderklassemiljøer. Dette er jenter som blir lokket til å frekventere pakistanske og nordafrikanske menn, som til å begynne med gir dem hyggelig oppmerksomhet, for siden å true og å manipulere dem inn i sexslaveri uten at myndighetene tør gripe inn.

Det kanskje hittil styggeste eksempelet på eliminasjon av dissidenter er Tommy Robinson som ble arrestert nylig. I løpet av kun få timer ble han både forhørt og dømt til 13 måneders fengsel. Bemerk: Dette for hans modige engasjement mot kriminell elendighet etc, som har gjort ham til en helt i arbeidermiljøene. Han vil neppe overleve i fengslene, hvor svært mange er muslimer og/eller andre kriminelle som vil ham til livs. Men det er kanskje nettopp dette myndighetene ønsker at skal skje? Jeg refererer her til Documents Gjesteskribent, Bruce Bawer, som den 26/5/18 beskrev et England med tapt politi- og til dels myndighets-kontroll. Hvordan skal det bli med et EU i økende oppløsning, uten statsledere, underlagt udemokratiske, uansvarlige og overbetalte Brussel-byråkrater? Og med en mislykket Angela Merkel som i forbindelse med Iran atomavtalen velger å prioritere tysk eksport og økonomi heller enn Europas langsiktige sikkerhet?

Bruce Bawer skriver på engelsk med en overskrift der han etterspør den «olympiske medaljevinneren» blant europeiske nasjoner mht størst tafatthet overfor islam. Dersom vi legger til mangelen på ytringsfrihet, trakasseringen samt undertrykkingen av dissidenter, så er det som om vi levde i det gamle Sovjet eller under nazi-systemet. Bawer selv utnevner England som den olympiske medaljevinneren med denne teksten (oversatt til norsk):

«I årevis trodde jeg at Storbritannias lange tradisjon med åpen debatt og individuell frihet ville gjøre det bedre i stand til å stå opp imot islams overgrep enn andre vesteuropeiske land. Jeg bekymret meg mer for Nederland, hvor Pim Fortuyn og Theo Van Gogh ble drept, Ayaan Hirsi Ali jaget i eksil, og Geert Wilders, et parlamentsmedlem, ble rettslig forfulgt – og er det fortsatt denne uken – for å kritisere islam i offentligheten. Jeg var bekymret for Danmark, hvor Lars Hedegaard, en seriøs historiker, ble rettslig forfulgt for å kritisere islam fra privatlivets fred, i sitt eget hjem, og hvor Jyllands-Postens tegneseriekrise forårsaket opptøyer. Jeg var bekymret for Norge, hvor folk på høyeste regjeringsnivå konspirerte for å tvinge en unnskyldning ut av redaktøren for et lite kristent tidsskrift som våget å gjengi de danske tegneseriene. Jeg var bekymret for Frankrike, hvor forstedene til større byer i økende grad ble sharia-enklaver, og Sverige, der «smitteadvarsel» ble satt rundt en aktør som våget å kritisere fylkets stadige islamisering.
Men jeg tok feil. Det er Storbritannia som faller raskest for islam. Det er Storbritannia, vårt morsland, hjemmet til Magna Carta, som er mest håndfast i sitt foræderi ovenfor egen historie og verdier. Det har allerede forbudt Robert Spencer, en seriøs og slagkraftig amerikansk kritiker av islam, fra sine kyster. På samme tid slipper det inn de galeste av sharia-predikanter. Nylig ble tre andre kritikere av islam – amerikanske Brittany Pettibone, østerrikske Martin Sellner og kanadiske Lauren Southern – avvist av britiske grensemyndigheter».

Hva skal vi så si om Norge som tradisjonelt og med få års etterslep følger etter Sverige? Molboer som bor på begge sider av en felles, lang og porøs grense. Helt utrolig, men norske myndigheter synes overhodet ikke å ta lærdom fra våre stakkars, dekadente naboer. Med fotball og skisport som «folkelig sirkus», og med velferd som Romerrikets brød. Mens pragmatiske Danmark, sågar med en statsminister fra venstresiden, nylig turde gå ut med et 20-punkts program for å redde sitt fedreland. Hvor er Erna Solbergs stats-ansvarlighet?

Skribent: Dan Odfjell, samfunnsdebattant. | Foto: Jeff J Mitchell

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her