Folk blir trette av Arbeiderpartiet og den utrettelige Anette Trettebergstuen

Anette Trettebergstuen tok for en tid tilbake til orde for en lovendring som skal gi barn muligheter til å ha flere juridiske foreldre samtidig som hun er blitt gravid med en homofil mann. Da lovforslaget kan virke tilpasset hennes egen meget uvanlige og spesielle livssituasjon, mener jeg det er betimelig å stille spørsmål ved hennes habilitet.

11.april 2017 ble spørsmålet om hennes habilitet også grunnlag for en artikkel i Dagbladet, denne gang da hun ville forfordele tippemidler til Kreftforeningen der faren til hennes barn er ansatt og til Røde Kors der barnefaren medvirker på frivillig basis.

Dette medførte selvfølgelig reaksjoner fra de organisasjonene som ble fratatt de samme midler da fordelingspotten er den samme. Trettebergstuens habilitet ble naturlig nok raskt et tema, noe som hun stilte seg helt uforstående til og avviste kategorisk at hun er inhabil i denne saken.

Hun uttalte i den anledning: «Stortingsrepresentanter er pr. definisjon ikke inhabile. Sånn fungerer det rett og slett ikke». Heldigvis er det sjelden man opplever en slik kombinasjon av selvforherligelse og arroganse.

Hvis en representant fra Frp hadde vist tilsvarende manglende vurderingsevne, ville saken blitt oppblåst til uante dimensjoner i alle (venstrevridde) media og den ubetenksomme hadde lært leksa si. Trettebergstuen, som på bilder begynner å ligne en kloning av Peter Pan og TinTin, virker upåvirkelig i sin arroganse og man kan på grunn av tidligere og dette utspill undre seg over om hun innehar de kvaliteter man kan forvente at en stortingsrepresentant må ha. Det skulle heller ikke forbause meg om hun på bakgrunn av sitt nye utseende snart tiltrer det 3. kjønn, som hun også har brukt mye tid på å få innført gjennom sin posisjon som familiepolitisk (!!) talsperson for Arbeiderpartiet.

Man kan også sette spørsmåltegn ved Hadia Tajiks vurderingsevne, som refser Frp for uvitenhet når hun hevder de ikke har fått med seg at Norge er blitt et multikulturelt samfunn. Dette er det jo velgere som skal avgjøre i et demokrati, men for å forstå det må man jo ha demokratisk legning, noe både hun, Mani Hussaini i AUF samt mange importerte representanter i Arbeiderpartiet åpenbart mangler eller har kulturell bakgrunn for.

Jonas Gahr Støre tror jeg både egnet seg og trivdes bedre som dokumentveskebærer for Gro Harlem Brundtland enn det han gjør i dag. På sine reiser som utenriksminister og pengeutdeler rundt i verden, der han delte ut skattebetalernes midler til det som gavnet Arbeiderpartiet mest, gikk det også greit, mens utfordringene som helseminister lå nok i overkant av hans komfortsone. Når han greier å kommunisere 3 forskjellige synspunkter i en av sine lange setninger og det viser seg etter oppfølgingsspørsmål fra en vennligsinnet journalist at han bare har 2 meninger om samme sak, kan man likevel ikke være sikker på om han mener noe helt annet som han ikke har sagt.

I NRK er han tydeligvis vant til å få tilpasset behandling, men et hederlig unntak var et intervju av redelige Gry Blekastad Almås i Dagsrevyen for en tid tilbake. Der ble han utfordret på sine løfter om å reversere demokratiske vedtak gjort av dagens regjering, men det virket som han ikke engang husket eller forsto det han selv tidligere hadde hevdet. Han ble først forfjamset, så helt i villrede og fremsto tilslutt  som helt forvirret. All ære til Blekastad Almås.

Etter å ha blitt avslørt som løgner i et intervju i TV 2 for noen år siden, forsøkte Støre å stoppe intervjuet, noe Pål T. Jørgensen ikke gjorde. Dette ble omtalt som Judas Gahr Støres samarbeide med muslimske terrorister etter hans hemmelige samtaler med den muslimske terrororganisasjonen Hamas. Denne seansen bør repeteres en gang i uken i media frem til valget i høst, slik at aktuelle velgere får et best mulig grunnlag for sitt valg. De som ønsker islam raskt innført i Norge, bør absolutt stemme på Arbeiderpartiet med Støre som statministerkandidat.

Har Arbeiderpartiet andre aktuelle statsministerkandidater? Siden Norge av enkelte blir betraktet som et foregangsland for abnormiteter, vil noen kanskje foreslå Trettebergstuen. Da har vi mulighet til å bli verdens første land der statsministerens kjønn kanskje kan bli forandret i løpet av hennes/hans/hens regjeringstid.

Noen vil kanskje foreslå Trond Giske som også representer 2 ytterligpunkter. Det ene er hans omgang med kronprinsparet, det andre er at den eksotiske mor til hans sistefødte barn nylig sto fram i media og omtalte sine blodige pupper. Et nytt kapittel i Norgeshistoren er kanskje i ferd med å bli skrevet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her