“Folkeavstemning” – så fortsetter Putin

Fredag erklærte den konstusjonelle domstolen i Ukraina at den lokale beslutningen om “folkeavstemning” på Krim ikke er forenlig med ukrainsk konstitusjon og lovgivning forøvrig. Med andre ord: Vedtaket som gikk på å beslutte folkeavstemning er formelt sett kjent ugyldig.

Det hører med til denne historien at lokale parlamentarikere på Krim har stått fram og fortalt at de ikke en gang var tilstede, da de angivelig skal ha stemt for en folkeavstemning. Europarådets leder, Thorbjørn Jagland, har vært ute og sagt at Europarådet skal vurdere om denne folkeavstemningen er legitim. Slik har Putin blitt gitt en offisiell tvil, som i dette tilfellet kommer han til gode. Europerådet er med andre ord inne i en tvil som jo virker begge veier. Og i sin logiske konsekvens inngir Jaglands innspill implisitt legitimitet – ikke bare for å gjennomføre den famøse folkeavstemningen i et landområde som nå er under russisk okkupasjon. Men siden avstemningen faktisk finner sted, søndag – i god tid før Jagland og hans Europaråd gir lyd, vil den jaglandske tvil fortsatt komme Putin til gode. Dette handle rom tid og timing, og propagandapoeng i slavisk landskap.

Vladimir Putin vil ikke bry seg om hva ukrainske myndigheter måtte mene om den tinglyste folkeavstemningen på Krim søndag.

Pågående diplomatiske kontakter mellom USA og Putin-Russland har ikke munnet ut i noe som helst, og så lenge det ikke synes å skje noe konkret fra vestlig side – og særlig fra EU, kommer spekulasjoner om en stilltiende avtale – knyttet til fremtidige russiske gassleveranser. Slike rykter er selvsagt med på å undergrave både tillit og integritet mellom de europeiske statene.

Putin har intet å tape?

Så langt har Vladimir Putin det slaviske området som sin primære målgruppe, og da er en putinsk folkeavstemning mellom russiske kontrollposter, marinefartøy og minebelter på Krim ett av flere grep – for å legitimere videre russisk intervensjon.

New York Times forteller at to av avisens utsendte journalister selv var vitne til at en pro-russisk mobb angrep en fredelig demonstrasjon i Donetsk. En demonstrant lå død igjen i gaten etter det urpovoserte angrepet. Financial Times hevder at dne pro-russiske mobben ble kjørt inn i busser før angrepet.

 

“Rett til å forsvare russere”

Fra det russiske utenriksdepartementet har det nå kommet en erklæring hvor det heter at russere i Donetsk har blitt angrepet av ukrainere, og at Russland forbeholder seg (sitat) “retten til å forsvare etniske russere i Ukraina”. Dette er imidlertid et ventet scenario, og Putin risikerer nå å få hele verdenspressen på seg. De kryr av journalister fra en rekke land i de østlige deler av Ukraina, og alt som skjer blir behørig filmet. Det vil si, journalister risikerer å bli fratatt sine kamera av uautoriserte “sikkerhetsvakter”.

Russiske avdelinger forbereder angrep

Antallet militære kjøretøyer og soldater på Krim og ikke minst langs den russiske grensen har preg av et mer omfattende angrep. Hadde styrkene langs grensen hatt en ren preventiv funksjon på russisk side, ville ikke det tekniske utstyret og selve organisasjonssammmensettingen vært slik den er nå, i følge observatører.

Med andre ord: Vladimir Putin sitter klar med nye brutale aksjoner som kan komme allerede i løpet av weekenden. Trolig i nattens mulm og mørke, og med utstrakt bruk av pansrede personellkjørtøy med spetznaz-enheter, samt enda flere provokatører. Også fallskjermstyrker er forlagt nær grensen til Ukraina. Opplegget synes helt nådesløst, både med tanke på internasjonal folkerett og Ukrainas selvstendighet. Vladimir Putins harde kjerne i Kreml frykter åpenbart ikke vestlige sanksjoner av noe slag. Så langt har dette vært begrenset til snakkebobler fra vestlig side.

 

 

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her