Forakten for den norske regjeringen har nådd nye høyder!

Den sittende blå regjeringen har kanskje mer enn noen annen regjering greid å sentralisere det norske storsamfunnet til noe som ligner en kreftlignende tilstand. Samfunnet er gjennomgående sykt etter en endeløs serie med nedlegging, sammenslåing og sentralisering, enten dette gjelder fylker, skoler og utdanningsinstitusjoner, bibliotek, rådhus, sykehus, brannstasjoner eller andre ting. Denne regjeringen har laget stadig større enheter som storkapitalen har kunnet beite på via privatisering og kommersialisering. Slik har tilgjengeligheten avtatt på realverdier og tjenester som tidligere var i det norske folks eie. Ja, dette profitt-vanviddet har også rammet den offentlige helsetjenesten, som i dag har blitt forretning framfor helsevern. Dertil en svært korrupt forretning, for det er vel ingen forskning som er så pervertert som nettopp medisinsk forskning. Fokuset på profitt er en sterkt medvirkende årsak til at vårt offentlige helsevern, også kjent som skolemedisinen, er tredje-største årsak til at folk omkommer i dag. Sentralt oppi dette vannføret står selvfølgelig også bivirkninger av medisiner. Nedleggingen av sykehus og fødeavdelinger bidrar i tillegg til at mengder av barn blir født før de når fram til klinikken.

Blant andre ting som har blitt «sentralisert vekk» finner vi 126 lensmannskontorer, 15 politidistrikter, tingretter, passkontorer (det kan nå ta flere måneder å få utdelt noe så basalt som et pass), Nav-kontorer, trafikkstasjoner og skattekontorer. Og flybasen på Andøya. Mer? La oss ta Nord Universitets avdelinger i Namsos, Sandnessjøen og Nesna. Disse avdelingene forsvinner nå, og det hele flyttes til Bodø. Norol er et annet eksempel: det var opprinnelig eid av det norske folk, men slik skulle det ikke forbli. Etter at Norol ble solgt til Kanada, skiftet det navn til «Cirkle K». Kontrollen med norsk energisektor ble solgt ut til EUs Acer. NSB har blitt til Vy, et selskap som ikke lengre eier noe som helst – ikke jernbaneskinnene, ikke togene (leies sv Norske Tog), ikke stasjonene, ikke verkstedene, ikke bilettsalget (selges av En Tur) osv. Alt dette må nå leies. Og av denne grunn har det dårligste jernbaneselskapet i England overtatt Sørlandsbanen, mens andre står for tur.

Enda mer? Ta da det faktum at utenlandske velferdsprofitører fører milliarder ut av landet etter å ha kjøpt opp norske sykehjem og barnehager. Det norske barnevernet har nå havnet i dyp trøbbel, og staten må svare for barnevernets mange overtramp i menneskerettsdomstolen. Barnevernet opplever at det protesteres mot det overalt i utlandet, og det er tydelig at barn og omsorgsomtagelser er blitt big business. For hvert barn som tas, frigjøres store statlige midler. Dette er midler som det utvilsomt spekuleres i. I ruinene av dette vanviddet finner vi oppløste familier hvor selvmord er gjengs – både blant de gjenværende foreldrene og barna som det norske barnefjernet tok. Groteskt!

Av andre ting som er «sentralisert hinsides gjenkjennelse» finner vi «fjernpolitireformen». Dette har gjort sitt til at saksbehandlingen nå tar fem dager lengre tid, og at færre patruljer er tilstede for å kunne holde ro og orden. Kort fortalt er folkets tilgjengelighet til politiet blitt dårligere, og responstiden har økt. Alt dette har skjedd under paraplyen «sentralisering, privatisering og kommersialisering».

Sentraliseringen har gjort at folk må reise stadig lengre for å kunne komme seg på jobb, dertil gjennom dyre pengebommer som vi opprinnelig ble innbilt at bare skulle sørge for betaling av veiutbygging. Noe som viste seg å være en løgn, hvor også framtredende politikere hadde økonomiske bindinger til bompengeselskapene. Noen må faktisk også flytte vekk for å finne seg jobb i de stadig mer tettbebygde områdene. Resultatet er avfolking av landsbygda, og framveksten av stadig større byer. Men så er jo også dette i tråd med den drakoniske FN-ledede Agenda 21, som Gro Harlem Brundtland så generøst forfattet og overbragte som sin gave til menneskeheten. Pføy! Denne agendaen er global, skjønt iverksatt lokalt. Den virker hele tiden i bakgrunnen, selv om navnet «Agenda 21» aldri blir brukt. Meningen er at borgerne skal bo som mink på en farm, stablet tett i tett, i trange «smarte leiligheter», i superkonsentrerte «smartbyer». Vi ser denne agendaen i fri utfoldelse i dag, uten at noen tråkker inn bremsene.

Krf og Venstre sa opprinnelig at de lovte å ikke gå i regjering med Frp, men løy om det. Jeg er ikke snauere enn at jeg betegner dette som flott, for slik blir galskapen synlig nok for alle? Folk har omsider begynt å skjønne at valgløfter forbløffende ofte bare er tomme påstander som aldri vil bli fulgt opp. Erfaringen viser dette, så det er ikke noe å diskutere. Stadig flere ser nå denne åpenlyse sjikanen vi utsettes for fra statsforvaltningens side, men nå har pendelen kommet i retur for Erna & co. Regjeringen har nå fått erfare sannheten i ordtaket «what goes around, comes around». Det viser seg nemlig at politikerforakten hos det norske folk har nådd helt nye høyder ovenfor den sittende regjeringen. Dens popularitet har stupt i alle meningsmålinger, og viser 110 mandater for opposisjonen mens Erna kun har 59.

Alt dreier seg seg om penger og makt, hvor folkets interesser har blitt fullstendig henvist til baksetet. Mellommenneskelige verdier har helt fordampet under dette partidiktaturet som bare blir stadig mer åpenbart. Politiske partier styres av- og tjener globalistiske aktører, og globalistenes brekkjern er storindustrien og den enorme pengebingen de forvalter. Konsekvensen av denne skjeve gangen har blitt at nordmenn i dag lever i et diktatur, selv om noen av oss fortsatt lever i fornektelse og hevder vi har folkestyre. Borgerne blir ikke lengre hørt, noe som burde være såpass synlig at bare ignoranter kan hevde noe annet.

Hvite, etniske nordmenn setter ikke lengre tilstrekkelig med barn til verden, noe fødselstallene klart viser. Det er vel ikke spesielt vanskelig å gjette at dette er en direkte følge av at borgerne ikke ønsker å sette barn til en såpass kald og menneskefiendtlig verden. I disse dager er middelklassen på sterk retur til fordel for en stadig større arbeiderklasse, og disse menneskene sliter med å få endene til å møtes hver måned. For arbeiderklassen vil det å sette barn til verden være ensbetydende med flere bekymringer og en presset økonomisk situasjon.

Det er ekstremt viktig å skjønne at dette stupet inn i tyranni ikke har oppstått av seg selv. Dette har skjedd på bakgrunn av en samfunnsforvaltning med en bakenforliggende agenda. For å si det på enklest mulig måte: samfunnets nåværende begredelige forfatning har kommet i stand som følge av at det var villet på akkurat denne måten! Hvor lenge skal vi finne oss i å bli utsatt for denne trakasseringen? «Stat» er slett ikke det folk tror.

Kilde: Bygget på en artikkel i Tønsberg Blad.

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her