«Høyreekstremisme»…???

245

Politisk betonte karakteristikker som ’høyreekstrem’ og ’venstreekstrem’ har mistet mye av sin betydning. Venstresiden er tradisjonelt holdt for å skulle hegne om de mer sosiale verdiene, og fremme bl.a. toleranse. I dag ser vi at de som bekjenner seg til det ytre venstre framstår som de aller mest intolerante blant oss, og gjerne tyr til vold for å fremme sin egen politiske agenda.

Hvis vi koker det hele ned til bunnen, så er det bare to gjenværende, real-politiske ideologier igjen: Globalisme vs. nasjonalisme/patriotisme. Disse to termene er beskrivende for situasjonen slik den har blitt. Du er altså enten globalist eller nasjonalist. Ønsker du å fremme en kald og kynisk kapitalisme, hvor individet og nasjonalstaten er av underordnet betydning, og hvor en ekstremt mektig finansiell maktelite kan dominere resten via sin enorme pengebeholdning, ja da er du globalist. Ønsker du derimot å ivareta nasjonalstaten og dens kultur, så er du nasjonalist. Det nærmest absurde er at man i dag bruker foreldede politiske termer til å male over nåværende tilstander: dersom du ønsker å hegne om nasjonalstaten Norge og dets kultur, blir du øyeblikkelig kalt for høyreekstrem! Og nazist. Og fascist. Og antisemitt. Denne lista kan gjøres lang… Du kan ikke bekjenne dine sympatier for nasjonalstaten uten at noen ønsker å kline dritt i panna på deg.

Stat og myndigheter er i dag for det meste underlagt kapitalistiske krefter. Akkurat dette kan nok være et faktum som det er vanskelig å innrømme, men det er likefullt svært godt framme i dagen. Bare se hvordan vår nåværende regjering bryter norsk grunnlov over en lav sko ved å avstå nasjonal suverenitet til utenforliggende makt som f.eks. EU. Det er en svært alvorlig forbrytelse å bryte grunnloven, men dette er altså hva som nå skjer. Og det skjer i stadig økende takt, uten at det får konsekvenser for de impliserte. Vi har topp-politikere i dag som bruker hemingsløst av norske skattepenger for å kjøpe seg personlige fordeler og prestisje i form av lukrative verv etter endt politikerkarriere. Av nærliggende eksempler kan vi f.eks. nevne Børge Brende (H) som ble leder av det globalistiske World Economic Forum etter å ha gjort en mengde svært tvilsomme disposisjoner, især under sitt virke som utenriksminster i perioden 2013-2017. Av andre har vi Jens Stoltenberg som via det drakoniske NATO kastet Norge inn i det libyske massemordet i 2011. En krig hvor Norge ble det mest-bombende landet. Hvilken «ære»? Libyakrigen var en krig vi positivt vet ble skapt på fullstendig falske premisser, noe vi også har sett tidligere eksempler på, bl.a. krigene i Irak og Syria.

Siden staten drives av- og for globalistiske krefter, blir disse kreftene forsøkt beskyttet av myndighetene. Politikere blir smurt, «kultivert», manipulert, lokket, bestukket, truet etc. til å følge opp agendaen. Resultatet ser vi i form av topp-politikere som får søkelyset rettet mot seg for knedyp korrupsjon. Det har vært en inkrementell tilnærming til dagens illegale praksis, dvs. at det har utviklet seg gradvis med grenser som har blitt testet ut og strukket stadig lengre. I dag er vi vitne til nærmest fullt frislepp, for politikere bryter nå selveste grunnloven på høylys dag – uten at det får konsekvenser for de. Dette kan de bare komme unna med fordi folket tillater det.

Rikspressen, i den grad den fortsatt har noen kredibilitet, har tjent globalismen godt med sin kroniske og fordekte holdningsplassering. Byråer som bl.a. det lite kjente men likevel svært innflytelsesrike Tavistock Institute har kunnet konstruere opp informasjon med høyst varierende grad av fiksjon, til tider ren fiksjon, og deretter distribuere det videre til nyhetsbyråer som f.eks. Reuters. Fra nyhetsbyråene til rikspressen har så dette kommet ut for folket, presentert som “nyheter”. I realiteten har dette skremmende ofte bare vært propaganda i den hensikt å manipulere folks holdninger og verdier i retning av det moralske forfall vi ser rundt oss i dag. Slik har vi blitt manipulert inn i en passiv tilstand, noe som har gjort at vi har kunnet akseptere stadig flere kriger. Slik har de økonomiske tannhjulene blitt holdt i gang i en av de største industriene på planeten – våpenindustrien. Gjennom endeløse kriger har det globalistiske maktkartellet også greid å befeste stadig større militær/politisk makt på planeten vår, og dette kartellet er i dag den primære drivkraft bak den nasjonale politikken i de fleste stater. (Hvis det skulle finnes nasjonalstater som p.t. ikke er underlagt kontrollen til dette kartellet, kan neste store krig forventes å dukke opp nettopp der).

Globalist-kreftene har nærmest ubegrensede midler til rådighet, og kan bruke vitenskapelig sektor som et verktøy for å fremme sin agenda. Typisk vil den globalist-kontrollerte staten spytte penger inn i såkalte studier på «høyreekstremisme» for å kunne bekjempe fenomenet. [1] Med «høyreekstremisme» menes selvfølgelig de kreftene som er i direkte opposisjon til staten, for slik beskytter staten seg selv. (Ganske karakteristisk sa da også Erna Solberg i sin nyttårstale at vi måtte bekjempe voldelig islamisme og høyreekstremisme, som om disse to var like fæle ting). Her vil sikkert mange protestere og innvende at høyrekreftene ønsker å ivareta nasjonalstaten, men dette har en dobbelt bunn: Sannheten er at de globaliststyrte myndighetene forsøker å destruere nasjonalstaten! Det endelige globalistiske mål er nemlig kun én despotisk styrt verdensstat med én verdenspresident og én verdensvaluta. Denne agendaen er følgelig den bakenforliggende grunnen til at vi opplever en stadig sentralisering, f.eks. i form av kontinentale økonomiske samarbeidsforbund som EU. (De andre kontinentene har selvfølgelig tilsvarende koallisjoner, f.eks. har de i Nord-Amerika den økonomiske og politiske unionen NAU – North American Union). For den saks skyld er den samme globalistiske agendaen den reelle årsaken til sammenslåingen av fylker. Det finnes nøye utarbeidede planer for hvordan det skal bli seende ut når grensene til nasjonalstater blir visket ut. HVIS grensene blir visket ut – for globalisering eller ikke-globalisering er til syvende og sist opp til folket å bestemme!

Dersom man ønsker én stor verden, den nye verdensordenen (NWO), med det stadig tiltagende tyranniet vi har sett bre seg ut under utfoldelsen av denne globalistiske agendaen, så er man en globalist. Dersom man ser en verdi i å bevare nasjonalstater og deres kultur, står man opp mot globalismen. Valget er fritt, skjønt vi i Norgesavisen håper folk finner det i sine hjerter å velge sistnevnte.

Referanser:
[1] https://www.aftenposten.no/kultur/i/OEjw/UiO-far-50-millioner-til-forskning-pa-hoyreekstremisme

Tips: Bli med i Norgesavisens sosiale nettverk – ett sosialt nettverk for deg som er opptatt av Norges fremtid.

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her