Ikke tro på Dagbladet og Putins gullgutt – Snowden!

Dte er uhyre vanskelig å se den sterkt fragmenterte informasjon som posisjoneres ut fra det som skal være Edward Snowden, fra den kontekst og den russiske sikkerhetstjenesten som er Snowdens vertskap, døgnet rundt.

Noen bruker veldig mye energi på å få oss til å tro at det sitter en sann berme under en amerikansk president ved navn Obama, og gjerne vil vite hva som finnes i 33 millioner (!) telefonsamtaler i Norge i løpet av 30 dager. Hvor mange har Obama så ansatt til å lytte på så desperat mange telefoner på så kort tid, som endatil er familiær med norsk og snurrige, norske dialekter? Er dette sann informasjon? Nei, det er bløff.

Dagbladets tall er revet fullstendig ut av sin sammenheng, da dette er høyst legale etterretningsdata knyttet til internasjonale operasjoner der Norge er aktør, som en integrert del av NATO. Dette er m.a.o en liten del av en graf over data Norge for sin del har bidratt til. Det dreier seg om fargmenterte og grovt manipulerte norske etterretningsdata i Dagbladet, og det kommer formodentlig respektive norske myndigheter til å bekrefte i løpet av denne tirsdagen.

Her dreier det seg om langt over 1 million angivelig avlyttede samtaler hver dag! Hvordan knekkes koden på setesdalsdialekten? Eller hva med en snøvlete trønder fra landskapet i de indre deler av Trondheimsfjorden? Eller iltre nordlendinger med hele sett av lokale kraftuttrykk på Hemnesberget? Og da har vi ikke tatt med samene og kvenene. En gjennomsnitts amerikaner vil bruke flere år på å gi en forståelseshorisont i avgitt lingvistikk fra en eneste telefonsamtale der en hissig nordlending er på tråden, kanskje i en halvtime.

Nå skal denne Guardian-journalisten, Glenn Greenwald, som har blitt rik og selvstendig næringsdrivende på å formidle ferdigtygd informasjon som nå til overmål er sluset ut gjennom kanalene til president Vladimir Putin – få bruke avisen Dagbladet en periode. Der premissene er slik at en kan spørre hvor Dagbladets redaksjonelle kriterier er oppe i dette; etter en avtale som ble inngått for 14 dager siden. Det kildekristiske elementet forsvinner ikke om Dagbladets logo henges utenpå for å legitimerer innholdet. Snarere tvert i mot.

Det vil ta Obama eller andre aktører minst 500 år å få noe ut av disse samtalene, fra 30 dagers jabbing i Norge. For ikke å nevne hvor utgammel Obama vil bli om han skal fange inn norsk telefonjabbing gjennom et helt år. Eller hva med Tyskland, der en må holde styr på minst 84 millioner innbyggere døgnet rundt? Abraham ville fremstå som en ungfole i forhold til Obamas lyttekorps. Igjen: Dagbladet bløffer så det griner.

Det er helt kurant å få en påminnelse om mulighetenes kunst i Orwells verden, men dersom dette skjer i form av Edward Snowden – en høytenologiens heksedoktor under Vladimir Putins beskyttende vinger – i et innekilt, retorisk og ideologisk modus, langs en praktisk talt ubrutt, historisk linje fra Ivan den Grusomme via KGBs Gulag og massemord i utallige konsentrasjonsleirene – inn via nye dinosaurer i dagens Kreml, så sitter vi igjen med en så kjempestor kildekritisk utfordring at det hele rett og slett vipper i Obamas og NATOs favør. I dette tilfellet har noen radbrekt fragmenterte norske etterretningsdata der tallene som er oppgitt ikke dreier seg om norske telefonsamtaler overhodet. Enda større tall er pøst og pest ut om og fra andre land. Hva er dette? Det er bløff og et lavmål av politisk kampanje-journalistikk.

Retorisk ordspill i kombinasjon med naivitet

Siden Norge er på Europa-toppen i naivitet, i kombinasjon med politisk kampanje-journalistikk (Obs! Det ene er en funksjon av det andre) har Wikileaks/Snowdens/Putins maskineri festdager. Nå har både VG og Dagbladet kommer inn i folden, og ligger ikke så langt etter den britiske avisen The Guardian i ukritisk gjengivelse av noe som ligner mer og mer på KGBs “Aktive tiltak”, eller det som dagens KGB, forkortet FSB, betegner som “Støttende tiltak”. Dagbladets sødmefylte kontakt med Snowdens og Putins maskin ligger knappe 14 dager tilbake i tid, tangert av VG, og toneangivende kommisærer i VGs nettredaksjon.

N-Vladimir-Putin-Solbriller-300x255

Den russiske presidenten, Vladimir Putin, bruker Edward Snowden som politisk brekkstang for alt hva det er verd, i en periode hvor Putins administrasjon i Kreml strever med å løfte det russiske riket – som favner 11 tidssoner – videre inn i en sivilisert, moderne tid. Snowden har blitt en gullgutt på Putins fang, og bare det å tro at Edward Snowden er fri til å sluse ut ubesudlet informasjon som ikke har vært behørig drøvtygt i Putins maskineri, er som å tro at det kan komme friskt gress ut av juret på en gammel bjelleku. Vladimir Putin er løftet inn i Kreml av KGB, helt og holdent. Han er et ektefødt barn og et produkt av KGBs historie, ogsom administratorer og ansvarlige for flere titalls millioner russere som gikk døden i møte i Gulag-leire, som ikke stod særlig  tilbake for det Hitlers bødler la opp til. Med den forskjell at Hitler ikke rakk å tilintetgjøre så mange som KGB på russisk side.

Metoden

Alt rundt Snowdens og Wikileaks spiller på et sofistikert retorisk apparat, der informasjon settes sammen, vinkles, posisjoneres og avgrenses slik at det så langt mulig er skreddersydd for formidlerne. Distribusjonen er nesten lik konseptet bak Wikileaks, men nå er opplegg med servere og speilservere sterkt begrenset. Nå brukes egne kurerer fra den politiske undergrunnen.

Først, alle vestlige etterretningstjenester har et omfattende apparat knyttet til kommunikasjonsetterretning (COMINT) og signaletterretning (SIGINT). Det har selvsagt også president Vladimir Putin. Han har for sikkerhets skyld fått bygd et russisk Facebook slik at han kan holde mer kontroll i rekkene.

Nevnte SIGINT OG COMINT omfatter selvsagt telefoner og det som ellers måtte finnes av kommunikasjonsmateriell. I maktpolitisk perspektiv vil det alltid være en fare for at dette misbrukes mot egne borgere, og det er mulig både teknologien og sikkerhetsorganer kommer individet og privatlivet i forkjøpet, stundom. Så, her må vi ha to tanker i hodet samtidig. Et godt utgangspunkt er å stole på demokratiet, og være våken i timen når demokratiets banemenn forsøker å lure deg.

Siden sikkerhetstjenester teknisk sett har mulighet for å avlytte telefoner, og stadig skanner nett for å avdekke terrorister og spioner, kan ingen i disse tjeneste nekte for at slikt skjer. Dessuten er en type tjeneste som ikke kan sprette opp og ned i takt med media i politiske muppetshow, der den politiske kampanje-journalistikken forsøker å sette en dagsordenfunksjon gjennom rene pakker med gjentatt retorikk og ordspill der konklusjonen kommer først. Slik formes politisk definisjonsmakt.

Men er det sant at vestlige sikkerhetsorganer setter seg ned og avlytter den vanlige borger? Er Obama veldig interessert i hva  nordmenn drodler om på telefon? Nei, det dreier seg om programmer som gir melding tilbake om ett sett av scannede numre har vært koblet mot et annet sett av numre som er i bruk av Al Qaida og relaterte organer, eller numre som spioner bruker. I det ett nummer fra den ene gruppen så ringer den andre gruppen, eller omvendt, kommer et “biip” inne i boksene, og så oppstår en prosess som knyttes til faget etterretningsvirksomhet, kontra-terror og kontra-spionasje.

Siden det dreier seg om helt nye systemer for kommunikasjonsetterretning som nå prøves ut i NATO, med en teknologi som  ligger langt foran det Vladimir Putin kan laste opp og ned, oppstår det dobbelt sett av motiver i Moskva for både å avdekke og stigmatisere det hele. Mottrykket må skje nå, fra Putins side, før alle rammeavtalene er på plass på det politiske plan i Europa. Slik kan en i det minste forsinke det hele i parlamenter der det alltid vil sitte personer som hopper når media sier hopp, alt for ofte. Det gjelder særlig politikere som ikke evner å sette sammen ideer og tanekrekker på egen hånd, og som helt samtidig jager sterkt etter oppmerksomhet.

Edward Snowden er en del av Vladimir Putins apparat. Det som kommer og sluses ut i politisk enøyde norske medier må sees i lyset av dette. Kildekritisk er norsk journalistikk igjen et illustrerende eksempel på seg selv. Uten så store doser av likegyldighet og historieløshet hadde ikke dette vært mulig, ikke for Dagbladet, ikke for VG Nett, ikke for NTB og slett ikke for NRKs nyhetsoppleser Ida Creed. Den politiske undergrunnen i dette lever såvidt fett fordi ingen tok et oppgjør med fenomenet etter Berlinmurens fall. Det er trolig den egentlige politiske tragedien i dette bildet. Det er ikke langt fra at de utallige politiske kommisærene i media setter den politiske dagsorden over hodet på våre folkevalgte, og bare bidrar til å krympe det demokratiske underskuddet.

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her