Kraftig russisk opprustning på Kola

6
Russiske spesialstyrker, Spetsnaz, skal nå settes inn i et betydelig omfang helt inn mot grensen til Norge i Finnmark. De er trente for operasjoner over store avstander i vinter- og fjellandskap.

Mens Norge har rustet ned har Russland rustet opp, nå gjennom 18 år. Omkring 8000 russiske soldater og offiserer settes nå opp i et tillegg til allerede eksisterende styrker på Kola. Knappe åtte kilometer fra norskegrensen blir 4000 soldater og offiserer nå utplassert, i en ny mobil kampbrigade. Nå blir Norge tvunget til å bygge opp nedlagte forsvarsanlegg i nord.

Mens Norge har rustet ned har russerne rustet opp. Nå tvinges en ny forsvarspolitisk ledelse i Norge ut av dvalen. Nye forsvarsanlegg må bygges.
Mens Norge har rustet ned har russerne rustet opp. Nå tvinges en ny forsvarspolitisk ledelse i Norge ut av dvalen. Nye forsvarsanlegg må bygges.

Den omfattende russiske opprustningen som nå finner sted, praktisk talt helt inn til norskegrensen i Finnmark, fremtvinger et helt nytt, militært planverk på norsk side. Nå går utviklingen nemlig i stikk motsatt retning av det som lå til grunn for den omfattende nedrustningen som fant sted i Norge ved inngangen til 1990-årene. Både i nord og i Midt-Norge må det trolig bygges helt nye forsvarsanlegg, fra grunnen av. En del ledende politikere vil ha et forklaringsproblem, siden de var med på å legge ned anlegg som etter alt å dømme kunne ha spart det norske forsvarsbudsjettet for betydelige summer, om de fortsatt hadde eksistert; om ikke annet så på sparebluss. Det koster å bygge nytt.

Russiske spesialstyrker, Spetsnaz, skal nå settes inn i et betydelig omfang helt inn mot grensen til Norge i Finnmark. De er trente for operasjoner over store avstander i vinter- og fjellandskap.
Russiske spesialstyrker, Spetsnaz, skal nå settes inn i et betydelig omfang helt inn mot grensen til Norge i Finnmark. De er trente for operasjoner over store avstander i vinter- og fjellandskap.

På russisk omtales den 4000 mann store kampbrigaden som kommer like øst for norskegrensen, konsekvent som «Spetznaz-styrke». En betegnelse forbeholdt innsatsenheter med spesialtrening langt ut over det som ligger i ordinære infanteriavdelinger i dagens Russland. På militært hold i Norge er det ingen som vil spekulere åpent om hva russerne egentlig tenker på med sin massive opprustning så nær norskegrensen.

Nedlagte forsvarsanlegg må gjenoppbygges?

Den sterke og offensive mobiliteten på russisk side av grensen i nord tvinger frem helt nye tankekart og plantegninger både i NATO og i den norske forsvarsledelsen. Allerede høsten 2015 er de nye russiske spesialavdelingene kampklare. Militærstrateger på vestlig side undrer seg over den betydelige oppbyggingen, som allerede har revet med seg formidable summer i det russiske nasjonalbudsjettet. Ikke minst med tanke på den samtidige oppgraderingen og nybyggingen av atomubåter som nå også har pågått gjennom 18 år i Russland. Det hele skjøt ny fart da Vladimir Putin formelt gikk inn i sin andre periode som russisk toppleder. Den politiske situasjonen i dagens Russland blir betraktet som «følsom», med mye svulstig og aggressivt språkbruk internt i den sivile og militære russiske ledelsen. Den offensive opprustingen på Kola viser at det dreier seg om en ny lederkultur som setter offensiv og konkrete handlinger bak sine ord.

Den nye militære hovedflybasen på Ørland i Trøndelag konsentrer moderne jagerfly i et åpent og strategisk sårbart område. Også i Midt-Norge vil det bli snakk om å styrke bakrommet for den nye hovedflybasen, men også der er alle militæranlegg av betydning nedlagt. Nå må det hele reverseres, i det som vil bli en nokså traumatisk prosess, både militært og ikke minst politisk: Flere av de sentrale politikerne som var med på å legge ned forsvarsanlegg nokså umiddelbart etter 1991, må nå være med på å stemme for nybygging av forsvarsanlegg. Utviklingen har nemlig gått akkurat slik flere forsvarsledere i Norge predikerte, da utallige militæranlegg med ett skulle legges ned på 90-tallet.

Putin-administrasjonens offensive oppløp knyttet til olje og gass-leveranser til Europa, skaper en spesiell situasjon også i forhold til lille Norge. Situasjonen i nord er mer sensitiv nå.

Ubrutt linje fra Sovjet-tiden

I den norske forsvarsledelsen har man også merket seg at den militære russiske etterretningstjenesten, GRU, har hatt et ubrutt linje tvers gjennom «Glasnost» og «Perestroika»-perioden, videre at denne tjenesten også er tilført betydelige midler de senere årene. I selve grensesonen mot Norge er det i dag utplassert både sivile enheter fra KGB (forkortes i dag FSB og SVR), og ikke minst fra GRU. Sistnevnte skal ha en mindre enhet også på Svalbard. Sett under ett har både den sivile og militære, russiske etterretningen akselerert til et nivå som i dag ligger godt over nivået da den kalde krigen var på sitt mest intense. Putin-administrasjonens offensive løp for olje- og gassleveranser til Oslo, skaper en delikat geopolitisk situasjon som forplanter seg til Nordområdene.

Atomubåten «Yuri Dolgoruki» i den nye Borei-klassen, kan med sine 16 atomraketter – bestykket med utallige stridshoder – alene legge store deler av Europa i svart. Denne ubåten vil fra i år ha fast base på Kola.

I tillegg til den kraftig oppgraderingen av mobile marinejegerstyrker kommer en omfattende opprustning av den store ubåtflåten på Kola, der de første ubåtene i den nye Borei-klassen er ferdige. Atomubåten «Juri Dolgoruki» kan med sine 16 atomraketter alene legge store deler av Europa i svart. Denne ubåten vil fra i år ha fast base på Kola.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her