Kulturminister Tajik frykter avisdøden

1
Høyre og Fremskrittspartiet foreslår i sine alternative statsbudsjett å kutte henholdsvis 100 og 180 millioner kroner i produksjonstilskuddet til avisene. De riksdekkende meningsbærende avisene og nummer to-avisene er nå særlig utsatt, sier kulturminister Hadia Tajik til avisen Vårt Land. – Høyres kuttforslag vil i praksis si at 50-70 norske aviser havner i faresonen, en tredjedel av avisfloraen, sier Tajik til Vårt Land.

At kulturministerens tilsvar kommer i Vårt Land er ikke tilfeldig: Denne avisen eies av Mentor Media, som samtidig eier Arbeiderpartiets blasse fanebærer, Dagsavisen. Mentor media sikrer seg ut fra dette nærmere 100 millioner kroner årlig i statlig produksjonstilskudd. Begge avisene fremstår i dag som de klart mest lojale i forhold til regjeringens politikk.
Avisen Klassekampen er en annen avis som lever høyt på subsidier, og som ut fra dette har fått råd til å lage en intern journalistskole, der implisitt ideologisk skolering er en del av konseptet. Slik har Klassekampen blitt til en viktig, karrieremessig utgangspunkt i en videre utdanning og en pressekultur som preges av dette. Kvalitativt var det med andre ord ikke nødvendigvis en opptur da Sigurd Allern ble hentet fra de aller innerste sirkler i AKP til stillingen som landets første professor og guru i midievitenskap. Ex-kona Hilde Haugsgjerd, fra nøyaktig samme miljø, ble sjefsredaktør i Aftenposten. Olav Mugaas, også han med dype røtter i AKP, ble adm. direktør i Aftenposten, for sikkerhets skyld.
Alt dette, ikke minst takket være flittig nettverksbygging og fotarbeid gjennom journalistenes eget fagforbund, Norsk Journalistlag. Opplegg knyttet til det å sluse sine egne ut i sirkulasjon til sentrale og regionale nyhetsredaksjoner ligger trolig fortsatt som en grunnleggende politisk forpliktelse i dette miljøet. Dette speiler seg forøvrig i en solid tidslinje, en historikk og metodikk som går helt tilbake til etableringen av AKP (m-l) først på 1970-tallet.

Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen er ikke i tvil om sitt syn på han på det borgerlige kuttforslaget som nå blir foreslått:

– Det ville være en torpedo midtskips og bety kroken på døra for oss, sier han.

Sikkert er at at kobinasjonen overgang fra papir til digitale plattformer med sviktende statsstøtte vil gi tøffe tider for det som periodevis kan fremstå som en stadig mer ensrettet, fortettet, politisk elitekultur, som så har forplantet seg inn i redaksjonene. Nå lever disse kulturene i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Slett ikke så ulikt utviklingen i dagens Russland, der lojalitetsrekkende til Vladimir Putins regime er formidable i mediene.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her