Løgn for å fremme Islam

0
1

Allah fordømmer løgnere i koranen 40:28 og 51:10. Når omstendighetene gjør det nødvendig er det dog tillatt for muslimer å servere forskjellige grader av ikkesannheter. I koranen 66:2 løser Allah muslimen fra hans løfter og eder. Heller ikke avtaler inngått med vantro er bindende, se vers 9:1 jf 9:3. Koranen 16:106 viser at det er omstendigheter der løgn er tillatt. Koranen 3:28 er hovedhjemmelen som sanksjonerer det muslimske bedraget av ikkemuslimer. Koranen 3:54, 8.30 og 10:21 konstaterer at Allah er den største bedrager (makara) av alle. Samlet sett er det klart at løgn og bedrag for islams sak er alminnelig akseptert av Allah.

I Bukhari vol 4 bok 51 nr 269 konstaterer Muhammed at «Krig er bedrag», dvs løgn er tillatt når islam er i krig.  I følge biografen Ibn Ishaq s 208 og historikeren  Al-Tabari VI:138 har islam vært i krig med resten av menneskeheten helt siden den andre eden ved Aqabah. I det krig allerede er erklært av Allah bla i koranen 8:39 og 9:29, og skal pågå inntil vi alle er drept eller underkastet islam, så er altså krigstilstanden mellom islam og sivilisasjonen fortsatt pågående, og det er derfor lovlig for muslimen å lyve til ikkemuslimene for å fremme islams sak.

Etter sharialoven r8 – r10 er det tillatt å lyve i tre tilfeller; krig, avslutte uenigheter og å glatte over uenigheter mellom ektefeller. Dette basert på hadither. Hensikten helliger middelet, kort sagt. Muhammed sier selv i Bukhari vol 7 bok 67 nr 427 at han er en løgner og at du ikke bør stole på ham.

De muslimske løgnene inndeles i forskjellige arter; Taqiyya; Å si noe som ikke er sant. Kitman; å lyve ved unnlatelse, feks å referere et halvt koranvers i hensikt å gi et falskt fordelaktig bilde av islam. Tawriya; å skjule noe, eller kreativ løgn. Sharialoven o19.1 og o19.3 har finurlige eksempler på slik muslimløgn. Muruna; Fleksibilitet. Å fremstå sivilisert når man er blant vantro. Kamelontaktikk. Eksempel er å gifte seg med ikkemuslim og å bryte andre koranvers (midlertidig) når adferden tjener Allahs sak. 

Det har vært hevdet (Gule) at Taqiyya og de andre formene for muslimløgner  i k k e  er et alminnelig anvendt konsept, men kun var noe shiaer og andre truede minoriteter kunne ty til for å beskytte seg mot forfølgelse fra sunni. Det er isolert sett korrekt at shiaer benyttet konseptet, men den historiske konteksten og teologiske begrunnelsen for løgn i Allahs tjeneste, ble til allerede under Muhammed, før splittelsen av de islamske sektene. Teogisk er det ingen tvil om at løgn og bedrag er viktige våpen i muslimenes kamp for å overvinne de vantro. Bedrag i krig er ikke unikt for muslimer, og kan isolert sett ikke fordømmes. Det problematiske med det islamske bedraget, er at islam stadig er i krig med oss, og at vi til en hver tid må vurdere muslimers anførsler i samsvar med dette faktum.

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR