Maktfordelingsprinsipper på avveie

Når politikerne nekter å bevilge penger til domstolene

Mandag 7. oktober 2019 ble statsbudsjettet presentert. Det framgår at regjeringen Solberg har bevilget knappe 2 millioner kroner til å fortsette prøveprosjektet med lydopptak i domstolene, kunne jeg lese i Advokatbladet i dag:

«Her er noen av postene i forslaget for domstolenes budsjett for 2020:

¤ 36 mill. kroner til videreføring av prosjektet Digitale domstoler.
¤ Gevinster fra prosjektet Digitale domstoler er tallfestet til om lag 32 millioner kroner i 2020. Det blir foreslått at domstolene beholder disse gevinstene.
¤ 8,1 millioner kroner til tilpassing av domstolenes IKT-system knyttet til innføring av ny arvelov.
¤ 4,4 millioner kroner til domstolene og 3,6 mill. kroner til politi- og påtalemakta til videreføring av prosjektet med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo.
¤ 2 millioner kroner til videreføring av prøveprosjektet med opptak i retten.
¤ 0,5 million kroner til økt utrederkapasitet i Høyesterett.
¤ 1 million kroner til vakthold og sikringstiltak i Høyesterett.»

Det er altså avsatt kun 2 millioner kroner til å sørge for lyd og bildeopptak i 400 domstoler.

Prøveprosjektet skulle vært avsluttet i 2018, men her er det kun bevilget penger til å holde frem det tredje året med utprøving. Prøveprosjektet ble startet i 2016, og har hatt til hensikt å prøve ut ulike metoder for lyd og bildeopptak av rettssaker, nærmere bestemt tvistesaker, noe som ble lovbestemt i 2005. 14 år etter dette, bevilger altså regjeringen kun småpenger for å kunne fortsette «utprøvingen» av noe så enkelt som å filme, transkribere og arkivere video av folk som snakker. Noe som allerede har har fungert i Sverige i 10 år. 

Ingen over, ingen ved siden av

Aftenpostens Andreas Slettholm skrev 1. oktober 2019 om det oppsiktsvekkende ved at vi enda ikke har fått på plass opptaksutstyr i 2019. Det finnes ikke eksempel på tilsvarende grov mangel på elementær rettssikkerhet i noen andre vestlige land eller andre land vi sammenligner oss med. I samme åndedrag kan det nevnes at det bare er Russland og Tyrkia som har flere saker til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Dette skriver Slettholm i Aftenposten:

«Norge er eneste land i Europa som ikke gjør opptak av hva som foregår i rettssalene. Hjerteskjærende dokumentarer som «Making a Murderer» eller «Tilfellet Kevin» ville altså knapt vært mulig å lage i Norge, selv om lignende rettsovergrep skulle finne sted. Billedmaterialet fra rettssakene, med noen unntak, finnes rett og slett ikke.

Og like viktig: Også i rettssalene oppstår det ofte både tvil og diskusjon om hva som egentlig ble sagt. For eksempel i ankesaker. Noen kan forklare seg annerledes enn i tingretten, enten det skyldes løgn eller sviktende hukommelse. Uansett kan ingen dokumentere nøyaktig hva som ble sagt der.»

Ønsker ikke de folkevalgte at vi skal ha rettssikkerhet?

Mange har reagert på statsbudsjettet når det kommer til punktene som gjelder for rettsvesen og rettssikkerhet. Blant annet ble salærsatsen for fri rettshjelp temmelig stemoderlig behandlet. Leder for Advokatforeningen, Johan Jørgen Hjort, sier følgende til Advokatbladet:
«Jeg er rystet, rett og slett. Dette er alt, alt for dårlig! Jeg er overbevist over at våre medlemmer som jobber med disse rettsområdene er rasende og frustrerte over et så dårlig forslag, sier Advokatforeningens leder.»

Han sier videre:
«Jeg har stor forståelse for at dyktige advokater som jobber på offentlig salærsats opplever det som en uholdbar situasjon. Dette vil gå ut over rettssikkerheten til de aller svakeste. Inntil nå har det vært veldig mange dyktige advokater som har jobbet på offentlig salærsats. Det vil vi oppleve at vil endre seg med denne politikken, mener Hjort.»

Det betyr i praksis at sakene til fri rettshjelp vil tiltrekke seg de dårligste advokatene, de som ikke får andre oppdrag. Halvparten av tvistesakene i tingrettene er saker om samvær og daglig omsorg, hvor som regel en av partene har fri rettshjelp. Det er 2800 saker i året, med voldsomme dokumentmengder og flere sakkyndige involvert. I saker hvor barns fremtid skal avgjøres, vil vi altså finne de dårligste advokatene. I tillegg er det ca 800 barnevernsaker i året hvor det er fri rettshjelp. Alle har vel nå fått med seg at barnevernet og norske domstoler ble dømt i storkammeret i menneskerettsdomstolen i Strasbourg 10. september 2019, og at ytterligere 23 barnevernsaker står på vent. Disse sakene er allerede behandlet i tingrettene, og EMD har funnet at norske domstoler har gjort for dårlig jobb.

De svakeste i samfunnet vil få enda dårligere rettssikkerhet

Det nye statsbudsjettet barberer rettssikkerheten ytterligere for de aller svakeste i samfunnet. Foreldre som kommer i kontakt med barnevernet vil bli innvilget de billigste advokatene, og vil ikke få tilgang til lydopptak og dokumentasjon fra rettsbehandlingen. Dette kommer på toppen av det faktum at Domstolkommisjonen, som kom med sin delrapport 1. oktober 2019, foreslår å legge ned halvparten av landets 60 tingretter.

Og her kommer Slettholm med noen drypp i Aftenposten, om at vi kanskje ikke kan forvente opptaksutstyr på plass før domstolene er ferdig sentralisert. Da snakker vi raskt om et 5 – 10 år langt tidsperspektiv:
«Men utredningen gir noen sterke argumenter for at reform er fornuftig. At det blir enklere å installere nødvendig utstyr, som lyd- og billedopptagere, er en liten del av bildet.»

En regjering for folk flest?

I domstolene skal det altså spares og gjøres enkelt, og grasrota skal betale. De mest ressurssvake får finne seg i å reise langt og ta til takke med billig assistanse i retten, uten mulighet for dokumentasjon og kvalitetssikring. Skjønner virkelig ikke regjeringen at dette går ut over tilliten til domstolene, og at dette utgjør en fare for demokratiet og rikets sikkerhet?

Inhabile dommere

Inhabilitet og samrøre er uten tvil det største problemet i domstolene. De minste tingrettene har kun én dommer. Domstolkommisjonens leder mener at de minste tingrettene har svakt fagmiljø, med sterke bindinger til lokale aktører. I prinsippet betyr det at dommerne ikke kan juss og at de er korrupte. Sakset fra samme artikkel i Aftenposten:
«Senest i april ble alle dommerne i Søre Sunnmøre tingrett kjent inhabile fordi sorenskriveren der tidligere hadde dømt tiltalte i en lignende sak. Saken måtte flyttes til en annen domstol.»

Quick fix light

Det finnes ingen grunn for å la være å umiddelbart innføre lydopptak i samtlige domstoler. Hvis dette hadde blitt gjort, hadde vi kunnet avsløre dommere som skyver bevis og vitneutsagn under bordet, og skriver forhåndsavtalte rettsavgjørelser. Denne dokumentasjonen ville disiplinert hele rettsstaten på rekordtid, og sørget for betydelig innsparinger både i forbindelse med dommernes rettsavgjørelser og behandlingen av ankesaker.

Kilde: Irene Hov sin blogg

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her