Menneskekloning for «terapeutiske formål»

Har du noen gang hørt følgende sitat?

«Teknologisk utvikling er som en øks i hendene
på en patologisk kriminell»

Sitatet kommer fra selveste Albert Einstein, som blir holdt for å være en av de største vitenskapsmenn som har levd. Det Einstein trolig siktet til her var at alt som er mulig å få til ved hjelp av vitenskap og teknologi, også vil bli forsøkt. Nærmest uavhengig av hvor mange etiske grenser som måtte krysses. Tendensen synes å være at når vitenskapen først har krysset en gitt grense, ja så er den krysset én gang for alle. Og de etiske grensene vil bare bli utvidet enda mer ettersom tiden går.

Vi er en rase som fortsatt sliter med å betrakte menneskelig liv som noe hellig. I denne sammenheng er det sikkert ukjent for mange at det har blitt tillatt å klone embryoer (menneskefostre i et tidlig stadium) for såkalt «terapeutiske formål». Dette vedtaket ble fattet i Storbritannia i januar 2001. Påstanden den gang var at hvis man kunne bruke vev fra menneskelige embryoer til å redde hundrevis av liv, måtte det også finnes et moralsk imperativ til å gjøre det. Ben Mitchell (PhD) satte seg på bakbeina overfor dette:
– Å skape et menneske [via kloning] hvor formålet er å drepe denne personen for et annet menneskes helses skyld, høres veldig ut som kannibalisme, ja faktisk enda verre.

Kort tid etter, i 2004, ble den første britiske lisensen utstedt for å kunne starte praktiseringen av denne kloningen. Mediene rapporterte at denne endringen i juss ville kunne medføre at mennesker ble klonet for å få tilgang på «menneskelige reservedeler». Hvis vi tar i betraktning det vitenskapelige sammfunnets tøyelige etiske grenser, hvor vil dette ende? Merk at dette skriver seg nå snart 20 år tilbake i tid.

Som et lite apropos til tuklingen med det menneskelige arvemateriale, finnes det også uakseptabelt høye nivåer av fragmenter fra humant arvestoff i vaksiner. Dette er en forurensning som stammer fra dyrkningsmedier bestående av celler fra aborterte menneskefostre. Burde en slik praksis vært tøylet ut fra etiske hensyn? Burde praksisen vært tøylet av strengt medisinske årsaker og hensyn til folkehelsa? Kan fragmenter av et annet menneskes arvestoff skade arvestoffet i kroppen til den vaksinerte? Har autisme-epidemien noe med dette å gjøre? Forskeren Theresa Deisher er én av de som har teoretisert over sistnevnte. Og, ikke minst, hva blir cocktaileffekten når vi vet at vaksiner har mengder av annen forurensning i tillegg?

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her