Nei til bompenger

Frode BygdnesAv Frode Bygdnes.

Bompenger er usosialt og rammer barnefamilier og fattigfolk mest. Ideen om at det er brukerne av veien som skal betale, er bare humbug. Om det var brukerne så skulle el-biler også ha betalt for bruken. I stedet har de velbeslåtte råd til å kjøpe seg ekstra el-bil for bykjøring.

Ekstraskatt

Mange bomstasjoner som f.eks. Harstad-pakken, har tak på den månedlige regninga. Brukerne som når taket, har da heller ikke noe motiv for å begrense kjøringa, f.eks. firmabiler.  Dermed blir regninga opp mot maksbeløpet. Bompenger har blitt en like stor personskatt for alle. Tidligere ble veiene finansiert over skatteseddelen. En har altså vridd skattebildet bort fra progressiv beskatning og over til like stor individ-skatt, det som Thatcher lanserte som «hode»-skatt.

Brukerne

Hadde det vært brukerne som skulle betalt for veiutbygginga, så burde myndighetene gå på tungtransporten. Det er trailerne som banker ned veiene, det er «just in time»-filosofien som gjør at firmaene nå har sitt lager på hjul langs veiene. Her nord er det eksportnæringa som presser på for å få bedret veiforbindelsene. Hyppigere bruk fører også til flere ulykker som så brukes til å argumentere for utbedring av veiene. Krav om veiutbedring vil ingen ende ta.

Tungtransporten har alternativer, og de er bedre enn vegene. Jernbane og båt vil være å foretrekke for tungtransporten og det blir mindre slitasje på veiene. Jernbane må bygges ut, og det må gjøres over skatteseddelen. Å vri godstransporten over på kjøl, må gjøres med større avgifter på gods langs veg. Vi er en kystnasjon med god infrastruktur som havner. Det er opp til politikerne å sette restriksjoner slik at det er mest lønnsomt å bruke den vedlikeholdsfrie skipsleia. Båtene må riktignok vedlikeholdes, men det er dyrere å vedlikeholde de mange tunge kjøretøyene som nå har erstattet godsbåtene. Og trafikkulykker er et ukjent begrep på havet.

Godstransporten

I 2016 utgjorde godstransporten på fastlandet 26 264 tonnkilometer (vekt x veg). Jernbanen sto for 7% av dette, sjøtransport utgjorde 19% mens veitransporten var på 73 %, og den er økende. For godstransporten på veg står utenlandske transportselskaper for 7 av 10 tonnkm.  Det er ingen grunn til at vanlige bilister skal betale for denne bilbruken, i så fall får en gjøre det på prisen for de varene en kjøper, ikke når en frakter barn i barnehage/skole, drar på arbeid eller handler i butikken.

Planøkonomi

Samfunnsplanlegging krever politisk styring. Dagens politikere planlegger på tungtransportens og bilens premisser. En bygger transport-nav og store kjøpesentre. En utvider arbeidsmarkedet, gjør omlandet for byene større og sentraliserer offentlige tjenester som skoler, barnehager og posthus. Alt dette krever større mobilitet. De offentlige budsjettene skal spare utgifter ved at folk må reise lengre, og besparelsene brukes til skattelette og markedstilpasning som privatisering. Utgiftene med reisene påføres brukerne ved bl.a. bompenger. Denne strategien rammer vanlige folk. Den er usosial.

Manglende distriktspolitikk, skyhøye boligpriser i byene og ide om stordrift, gjør at det aldri blir gode nok løsninger på veiene. Vi er nødt til å stagge markedskreftene og få en politisk styrt samfunnsøkonomi, vi trenger en planøkonomi som stimulerer til mangfold både i byene og i distriktene. Vi må ha mange og mindre enheter som er spredd og tilpasset der folk bor og arbeider. Vi må ha en infrastruktur som reduserer transportbehovet.

Frode Bygdnes

Source: http://steigan.no/

Tips: Bli med i Norgesavisens sosiale nettverk – ett sosialt nettverk for deg som er opptatt av Norges fremtid.

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her