Norge og Syria – et narrespill i flere akter

0
12

Norge er et av de landa som har deltatt i flest kriger siden 1990. Norge har på ett eller annet nivå  deltatt med militært personell i alle USAs kriger etter 1990, fra Gulfkrigen mot Irak i 1991, via invasjonen i Somalia i 1993, krigen i Bosnia fra 1993-95, Kosovokrigen i 1999, Afghanistankrigen fra 2001 fram til i dag, Irakkrigen fra 2003 til 2011 til krigen mot Libya i 2011. I Syriakrigen har vi ikke deltatt med militært personell, men vi har i høyeste grad vært og er en del av krigen mot Syria.

Som kjent gikk Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringa i spissen for den krigen som ødela Libya. Halvannet år seinere, i desember 2012, gjorde den samme rødgrønne regjeringa seg klar til krig mot Syria. Stoltenberg hadde åpenbart fåt ordre fra Washington om hvordan dette skulle gjøres, og den som var utøveren av krigsforberedelsene i Norge var Espen Barth Eide. Jeg skrev om dette i desember 2012:

Rødgrønn krigsaktivisme

Da NATO bestemte seg for å utplassere Patriot-raketter på grensa til Syria uttalte forsvarminister Espen Barth Eide: – Vi er svært positive til det. 9. desember 2012 uttalte samme Eide at Norge nå anser den syriske opposisjonsgruppa Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket.

Les mer her.

Fra Vestens side var det klargjort til krig allerede i 2011, og Norge var klar til å være med. Allerede i desember 2011 sluttet den rødgrønne regjeringa seg til EUs og USAs sanksjoner mot Syria. Og økonomisk krigføring er som kjent en viktig del av all krigføring. Men i motsetning til i Libya fikk ikke USA en gang skyggen av et FN-vedtak å gjemme seg bak. Russland hadde lært av Libya og la ned veto. Dermed valgte Pentagon en krig via stedfortredere, der oljediktaturene og Tyrkia var de fremste støttespillerne og jihadistgrupperinger har ført sjølve krigen. Dette har jeg beskrevet her:

Hvem skapte monsteret IS?

En sjokkert verden har sett hvordan en jihadist fra terrororganisasjonen som kaller seg Islamic State (IS) halshogger den amerikanske journalisten James Foley. At bøddelen dessuten snakket med britisk aksent føyer et ekstra moment til det hele og understreker at statsborgere fra vestlige land deltar i terroren. Men vestlige medier skriver og sier svært lite om hvordan IS (ISIS, ISIL) oppsto og hva som har brakt krigerne dit de er i dag.

Les mer her.

Akkurat som i Irak og Libya hadde USA forberedt vestlig opinion på krig gjennom en propagandakrig. Dette skriver den tyske redaktøren og korrespondenten Helmut Schebe om her:

Skitten propaganda-krig

Forståelse av Syria-konflikten i vestlige medier er historien om en illusjon og skuffelse over noe som ble kalt «arabisk vår». Det er også historien om massiv feil-informasjon. Med krisen på førstesidene i hoved-mediene, i mars/april-2011, lot motstandere av Assad ingen metoder være uprøvd for å få til det samme som førte til Gaddafis fall i Libya. «Et folk reiser seg mot tyrannen», hørte vi. «En diktator massakrerer fredelige demonstranter», het det i Washington, Paris, London, Riyadh og Ankara. Mediebildet i alle TV-kanaler og vi kunne lese det samme i alle store dagsaviser.

Ikke en eneste radio -eller TV-moderator glemte standard-formuleringen fra Libya-krigen i sitt repertoar.

Les mer her.

Etter initiativ fra Frankrikes president Nicolas Sarkozy i februar 2012 møttes representanter fra flere land og internasjonale organisasjoner i Tunis for å danne en allianse, kalt `Syrias venner`. Den ble dominert av NATO-land, USA, UK, Frankrike og Tyrkia. Dessuten: Golf-statene som kjempet militært mot Assad.  Da Russland og Kina sa nei til FNs sikkerhetsråd om grønt lys for å gjenta Libya-scenariet, prøvde `venner av Syria` å styrte Assad uten FN-mandat gjennom politisk og militært press. Økonomiske sanksjoner ble også satt inn for å få fart på sammenbruddet i Syria. Som talsperson for `Syrias venner` var US-utenriksminister Hillary Clinton i front med sine skarpe trusler mot Syrias allierte, Russland.

I 2013 hevdet Barack Obama at president Bashar al Assad sto bak gassangrep mot sitt eget folk. («Han dreper sitt eget folk» har jo vært standardformuleringa i Libya og Ukraina for å begrunne krig eller kupp, men formuleringa gjelder ikke når for eksempel NATO-medlem Tyrkia dreper kurdere i eget land.) I ettertid er det sannsynliggjort at dette var en falsk flagg-aksjon iverksatt av jihadistgrupper i Syria. Helmut Schebe skriver om dette her.

Men heller ikke nå lyktes USA med å skape noe formelt grunnlag for krigen mot Syria. Derfor fortsatte krigen via stedfortreder. USAs utenriksminister John Kerry sto i spissen for noe som ironisk nok kalte seg Syrias venner, og de distribuerte oppgavene til sine vasaller slik. Aftenposten skriver:

– Hvert land vil bidra på sitt vis for å gjøre opposisjonen i stand til å stå imot brutale angrep fra regimet og dets allierte og for å beskytte det syriske folk, heter det videre.

All militær støtte skal kanaliseres gjennom opprørernes øverste militære råd, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Norges rolle

Siden det ikke ble mulig å sende norske bombefly til Syria, slik den nye blå regjeringa sikkert gjerne ville ha gjort. Noe de opplagt ville ha fått full støtte til fra Arbeiderpartiet og de andre partiene i Stortinget, ble Norges rolle å støtte den sivile delen av Nasjonalkoalisjonens forberedelser til regimeskifte – og å drive humanitært arbeid for de flyktningene som jihadistkrigerne lyktes å drive på flukt.

Jeg har stilt spørsmål ved hva ikke minst Norsk Folkehjelp har holdt på med og holder på med i Syria. Det har jeg skrevet om i to artikler:

Hva er det Norsk Folkehjelp holder på med i Syria?

Norsk Folkehjelp, USA og Syria

For Norge har nemlig spilt en viktig rolle i denne krigen, enda vi denne gangen ikke har sendt bombefly. Hva denne rollen har vært skriver jeg om her:

Norges viktige rolle i Syria-krigen

Da USA med Hillary Clinton i spissen gikk inn for å bombe Libya i 2011, stilte som kjent Jens Stoltenberg den norske flyvåpenet til disposisjon og Norge ble den fremste bombenasjonen i krigen. Da Syria-krigen begynte for alvor i 2012 stilte også de rødgrønne krigerne opp for USA, men Norges rolle ble en annen i denne krigen. Denne rollen var mindre synlig, men den var viktig for planen om regimeskifte i Syria.

Les mer her:

Og hvem var den viktigste arkitekten fra norsk side for å dra Norge inn i enda en skitten krig? Og hvor er han nå? Dette skriver jeg om her:

Han fikk Norge med i krigen mot Syria. Hvor er han nå?

I begynnelsen av desember 2012 hadde USA bestemt seg for å satse på den såkalte Nasjonalkoalisjonen som sitt kort for å styrte president Bashar al-Assad og gjennomføre regimeskifte i landet. Derfor gjorde også den norske rødgrønne regjeringa det samme. Daværende utenriksminister Espen Barth Eide uttalte på regjeringas nettsider:

– Nasjonalkoalisjonen for de demokratiske og revolusjonære kreftene i Syria samler opposisjonen i kampen for et demokratisk styre. Norge anser i dagens situasjon Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket.

Les mer her.

Source: http://steigan.no/

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR