Norsk barnevern – et sosialt akseptert nazi-program?

12
195
Barnevernet
Barnevern er alltid hete nyheter, og det går sjeldent en dag uten at media har overskrifter om overgrep fra barnevernet, eksempelvis disse oppslagene: «Barnevernet får kritikk» og «Ble fratatt barna». Det er ikke bare familier som står frem og forteller om sine opplevelser, men også advokater og tidligere barnevernansatte. Når det gjelder den siste gruppen står de sjeldent og aldri frem med navn og bilde. Ytringsfriheten innenfor etaten virker til å være amputert.

Av: Helene Sørbu

Barnevern er alltid hete nyheter, og det går sjeldent en dag uten at media har overskrifter om overgrep fra barnevernet, eksempelvis disse oppslagene: «Barnevernet får kritikk» og «Ble fratatt barna». Det er ikke bare familier som står frem og forteller om sine opplevelser, men også advokater og tidligere barnevernansatte. Når det gjelder den siste gruppen står de sjeldent og aldri frem med navn og bilde. Ytringsfriheten innenfor etaten virker til å være amputert.

Utenlandsk media er harde i sin kritikk mot norsk barnevern. Presidenter, utenriksministre og barneombud bruker ord som Lebensborn, hitlerjugend, barneterror og nazi-program. Reaksjonene er mange og sterke, og man finner stort engasjement blant høytstående utenlandske politikere. Det er særlig de østeuropeiske landene som går såpass hardt ut at de advarer sine landsmenn mot å flytte til Norge, fordi norsk barnevern kommer til å ta fra dem barna. Barnevernet selv avfeier all kritikk og fremstår som ufeilbarlige.

Loven om barneverntjenester (Barnevernloven) ble vedtatt i 1992 og tredde i kraft 1. januar 1993. Den politiske styringen i Norge i 1992 var Gro Harlem Brundtlands tredje regjerning og var en ren Arbeiderparti-regjering. Det er gjort svært få endringer i barnevernloven etter den tid. Barneverntjenesten i dag er altså en idèologi med sterk forankring i det sosialistiske samfunn, hvor blant annet makt står i høysetet, og demokratiet er sterkt fraværende. Rent praktisk betyr det at barna er ikke dine, de tilhører staten, og de kan gjøre hva de vil med dem. Slik sett kan man lett forstå at «systemet» kan sammenlignes med et Hitlerregime.

Barnevernlovens formål er

  • å sikre at barn og unge som lever underforhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.
  • å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.»

Det står imidlertid ingen ting i loven om hvem som skal verne om barna hvis barnevernet selv blir en trussel for barnas helse, utvikling og omsorg. Det finnes absolutt ingen ting i loven som er åpen på konsekvenser hvis barneverntjenesten gjør feil.

Når man leser gjennom barnevernloven så finner man store «hull» som åpner for spekulasjoner, tolkninger og meninger som er fritt frem å bruke som man vil. Samtlige av barnevernets vedtak er basert på «skjønn». De synser, mener og tror. Det sterke beviskravet man leser om finnes i realiteten ikke, ettersom barnevernet ikke har lov å etterforske. De undersøker.

Kravet til dokumentasjon er også svært mangelfull og kan igjen åpne for spekulasjoner og tolkninger.

Når sakkyndig, som er betalt av barnevernet, skriver i sin rapport at foreldrene er uegnet som omsorgspersoner, så er dette en rettskraftig dokumentasjon som fylkesnemnda tror på. Dette til tross for at foreldrene selv kan henvise til dokumenterte fakta på det motsatte. Dette er fordi foreldrene ikke regnes som sakkyndige. Deres beviser er ikke lagt frem av kommunalt betalte aktører, og kan derfor avfeies. Det faktum at foreldrene selv ikke regnes som sakkyndige, altså at de mangler kunnskap om sin egen situasjon, er en definisjon på at staten har all makt. Og, som nevnt, er det Brundtland regjeringen som har gitt staten denne makten.

Rettssikkerheten rundt barn og familier er sterkt fraværende når det kommer til barnevernet, noe som er gjort rede for blant annet i «Barn i Norge rapporten» fra 2012.

Barnevernet er det organ som har desidert minst ansvar i forhold til å finne ut av sannhetsgehalten.

Dette er blant annet fordi det ikke stilles krav til bevisføring. Dette fordi de sakkyndige umulig kan være objektive så lenge lønnen kommer fra oppdragsgiver. Dette fordi en saksbehandler som bryter loven ikke får noen konsekvenser. Hvis en saksbehandler gjør feil, så vil største konsekvens være at fylkesmannen gir kommunen en bot. Hvor ofte leser man at saksbehandler innrømmer feil?

Barnevernets saksbehandlere er i realiteten de eneste offentlige tjenestemenn som ikke er bundet opp i Forvaltningsloven. Hvis en politimann, postmann, lege eller annen offentlig tjenestemann, bryter loven så må vedkommende ta ansvar og følgende konsekvenser for den utførte handlingen.

Det er ingen tvil om at Barnevernloven, som er et gjennomsyret resultat at sosialistisk maktspill, trenger en radikal endring. Dyrene våre har mer rettssikkerhet enn barnefamilier, og nå som Norge har innført dyrepoliti så kan man undres over om ikke tiden er inne for et barnepoliti også.

12 KOMMENTARER

  1. Etter å ha sittet som nestleder i Fosterhjemsforeningen og ved flere anledninger hatt nært samarbeid og kontakt med Barnevernet, samt en datter som for tiden utdanner seg innenfor faget, må jeg si at jeg ikke helt kjenner igjen tjenesten slik den ofte framstilles i media og presse. Og pga. taushetsplikten står Barnevernstjenesten med blottet bryst og laglig til for hogg. De betaler prisen for medias ytringsfrihet. La oss skille snørr og barter her.

    Folks sensasjonstrang og medias evne og vilje til å tilfredsstille denne trangen har over tid bidratt til å skape et bilde av en Barnevernstjenesten som grenser til sosialpornografi. Det er trist å se at Norgesavisen, som liksom skulle fungere som et ballanselodd i en ellers venstrevridd medieverden, bærer vann og ved til denne suppegryta.

    Sånn ellers lurer jeg på hvorfor man skulle stole mer på et “barne-politi” enn på en organisasjon hvis oppgave er å ivareta barns sikkerhet og rettigheter. Her er det mye følelser i sving, og norske mediehus, og nå også baltiske TV-kanaler, blåser på glørne av sine lungers fulle kraft. Og Barnevernstjenesten knebles av taushetsplikten.

    Mot ytringsfriheten er det rått parti.

    • Taushetsplikten bruker dem, for å beskytte seg selv og ikke barna. Det finnes eksempel der de er frigitt taushetsplikten, men likevel ikke åpner kjeften. Det kan som sagt skade dem selv. Media tar ikke saker fra privat part, de tør ikke. Så der tar du nok feil igjen. Fosterhjemstjenesten og bufetat er daglig i alle mediekanaler, med sine salgsannonser av barn. Så hvor er balansen?

    • Nonsense! Man “bruker” ikke taushetsplikten, man forholder seg til den og respekterer den. Helene Sørebø på sin side viser en total mangel på respekt for både Barnevernstjenesten og de utallige barn som har fått et bedre liv takket være dem; kalle tjenesten de utfører for et “nazi-program” er mildt sagt journalistisk lavmål.

      Jeg kjenner til ett tilfelle der en journalist fikk tilbud om innsyn i en sak hvis han lovet å forholde seg objektiv, dvs. avstå fra å offentliggjøre saken dersom han fikk den usminkede sannheten. Saken ble aldri publisert.

      Som tidligere nestleder i Fosterhjemsforeningen har jeg ikke sett eller vært med på å lage “salgsannonser” av barn, derimot kjempet vi for å skaffe fosterhjem for barn i vanskeligheter. Og vi var ikke spesielt bemidlet til å “bruke alle mediekanaler” heller, kanskje fordi mediene lever av (og for) å tilfredsstille barnevernshatere og sensasjonstrengende så mye mer enn å hjelpe oss å hjelpe de som trengte det.

      Hvis du ønsker ballanse, meld deg inn i fosterhjemsforeningen, eller ta kontakt med Fosterhjemstjenesten. I det minste lytt til folk som kjenner Barnevernstjenesten fra innsiden, og vær litt mer skeptisk til media og presse. Det er flere råtne epler der enn i Barnevernstjenesten og Fosterhjemsforeningen/tjenesten tilsammen.

    • Media/pressen skal man ikke lytte til fordi de stort sett hele tiden forsvarer denne menneskehandelen som finner sted i norge.Og det er jo helt klart at de som sitter med hendene i denne “honningkrukka forsvarer den med nebb og klør. Men vi som sitter på andre siden av bordet vet alt om bv og publiserer det vi vet,slik kommer sannheten frem.Sorry Bjørn Madsø Granvang prøv å lese deg opp og ta av skylappan.

    • Enkelte “vet alt” om chemtrails, menneskeskapt global oppvarming og sionismens higen etter verdensherredømme også, og de er omtrent like beskjedne i sine påstander som du er. Du veit absolutt ingen verdens ting om Barnevernstjenesten annet enn det sensasjonskåte medienisser forer deg med, og du har åpenbart mer å tjene på å lyve enn det jeg har. Jeg har så langt ikke sett noen “honningkrukke”, og det tror jeg ikke du har heller.

  2. Nonsense! Man “bruker” ikke taushetsplikten, man forholder seg til den og respekterer den. Helene Sørebø på sin side viser en total mangel på respekt for både Barnevernstjenesten og de utallige barn som har fått et bedre liv takket være dem; kalle tjenesten de utfører for et “nazi-program” er mildt sagt journalistisk lavmål.

    Jeg kjenner til ett tilfelle der en journalist fikk tilbud om innsyn i en sak hvis han lovet å forholde seg objektiv, dvs. avstå fra å offentliggjøre saken dersom han fikk den usminkede sannheten. Saken ble aldri publisert.

    Som tidligere nestleder i Fosterhjemsforeningen har jeg ikke sett eller vært med på å lage “salgsannonser” av barn, derimot kjempet vi for å skaffe fosterhjem for barn i vanskeligheter. Og vi var ikke spesielt bemidlet til å “bruke alle mediekanaler” heller, kanskje fordi mediene lever av (og for) å tilfredsstille barnevernshatere og sensasjonstrengende så mye mer enn å hjelpe oss å hjelpe de som trengte det.

    Hvis du ønsker ballanse, meld deg inn i fosterhjemsforeningen, eller ta kontakt med Fosterhjemstjenesten. I det minste lytt til folk som kjenner Barnevernstjenesten fra innsiden, og vær litt mer skeptisk til media og presse. Det er flere råtne epler der enn i Barnevernstjenesten og Fosterhjemsforeningen/tjenesten tilsammen.

  3. Media/pressen skal man ikke lytte til fordi de stort sett hele tiden forsvarer denne menneskehandelen som finner sted i norge.Og det er jo helt klart at de som sitter med hendene i denne “honningkrukka forsvarer den med nebb og klør. Men vi som sitter på andre siden av bordet vet alt om bv og publiserer det vi vet,slik kommer sannheten frem.Sorry Bjørn Madsø Granvang prøv å lese deg opp og ta av skylappan.

  4. Enkelte “vet alt” om chemtrails, menneskeskapt global oppvarming og sionismens higen etter verdensherredømme også, og de er omtrent like beskjedne i sine påstander som du er. Du veit absolutt ingen verdens ting om Barnevernstjenesten annet enn det sensasjonskåte medienisser forer deg med, og du har åpenbart mer å tjene på å lyve enn det jeg har. Jeg har så langt ikke sett noen “honningkrukke”, og det tror jeg ikke du har heller.

    • Ok, du baserer din mening på dine opplevelser og om en sak som ikke kom opp i media. Jeg er selv barnevernspedagog, kort fartstid i selve barnevernstjenesten men trodde alt fungerte som det skulle, til jeg fikk lese saker til noen jeg kjente godt, og kunne så vidt se hvor deres påstander hadde grobunn, men mye normal oppførsel som ble sykeliggjort kun med synsing. Jeg har etter dette fortsatt å studere flere saker, og det er absolutt mye synsing og vridde meninger, foreldrene ønsker kun sannheten frem, det er derfor de opphever taushetsplikten til tider. Men jeg synes du kanskje burde tenke på fakta om at 80% av alle omsorgsovertagelser skjer ved akuttvedtak, mens grunnlaget for å fjerne de fleste av disse barna er manglende foreldreegenskaper, ikke rus eller vold. Disse blir for det meste begrunnet med for dårlig samspill mellom barn og foreldre. Hvordan dette kan føre til at barnevernet kommer med politiet på dør for å fjerne barna er da et godt spørsmål. Da dette er det mest traumatiske som disse barna opplever i sitt liv, og mange med psykiske problemer etter dette har skjedd. Tyder ikke disse 80% på at det er noe totalt feil, når kun nærmere 17% av de blir grunnet rus eller vold? Og hvor er tilsynet med barnevernet? Hvilke klagemuligheter har man på deres saksbehandling? I praksis så er det ingen. Hvordan er det at mødrehjem ikke klarer å lære opp nye familier til å ta vare på egne barn, da 90% av barna blir fjernet? Er det mulig det er noe i det de sier de som har vært der at de ikke får noe støtte og veiledning og heller ikke mulighet til å bruke den utvidede familien som ofte er der for andre når man har fått de første barna hjem? Jeg tror du må tørre å stille spørsmålet om mange av disse negative sakene virkelig er begrunnet i sannhet, og vær takknemlig fordi du har opplevd den gode siden av barnevernet. For det finnes absolutt noen veldig gode mennesker som jobber i barnevernet og de kan gjøre mye godt. Men de som lider under barnevernet de lider uavhengig om du tror på de eller ikke, selv om det å ikke bli trodd på gjør veldig vond, spesielt når man kun ønsker åpenhet og sannhet rundt urettferdighet utøvd av en maktinstans som skulle være der for å styrke familier til å ta vare på barn…

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR