Norsk filmarv smuldrer opp

Gamle norske filmer er i ferd med å forsvinne, i bokstavelig forstand. Omkring 50 gamle norske filmklassikere restaureres i året, men utelukkende i analoge kopier som havner i mer eller mindre utilgjengelige fjellarkiv i Mo i Rana, hevder avisen Klassekampen. Det er med andre ord bare en svært liten del av den norske filmarven som blir tilgjengelig for publikum, om den noen gang blir tilgjengelig.
Filmene legges nesten aldri over på DVD. – Siden oppgraderingen av filmlaboratoriet i 2009 har vi analogt restaurert mellom 40 og 50 titler årlig, og av disse har til nå rundt til 10-12 filmer blitt digitalisert eksternt for formidling hvert år, sier Richard Gjems, seksjonsleder i seksjon for Film & Musikk på Nasjonalbiblioteket til Klassekampen.
Det foreligger ingen planer for å få gamle filmer tilgjengelige for folk, selv om dette kunne gitt gode inntekter for arkivet på sikt.Det aller meste av den norske filmarven kan bare sees i Nasjonalbibliotekets lokaler i Oslo. Og da er det kun en gammel spolemaskin som gjelder. I en digitalisert hverdag der man med enkle midler både kan kopiere og distribuere film er dette noe eiendommelig. Direkte distribusjon til databaser og nettbaser er i prinsippet lett overkommelige utfordringer både teknisk og administrativt.Nasjonalbiblioteket kan ikke innhente nødvendige rettigheter fordi filmformidlingsansvaret ble delt mellom Norsk Filminstitutt og Nasjonalbiblioteket, i regi av kulturminister Trond Giske. I utgangspunktet en unik ordning på verdensbasis. Noe som i praksis skulle innebære at Nasjonalbiblioteket teknisk skulle restaurere nødvendig filmarv slik at den ikke går helt tapt, mens det hovedsakelig er NFI som har hovedansvar for å innhente rettigheter og gjøre filmene tilgjengelige.Akkurat det siste har vokst til et stor politisk og kulturell utfordring.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her