NRK bruker bilder av skadde og døde barn for å gjøre noen meninger moralsk og politisk umulige

3
38

Av Ove Bengt Berg

NRK bruker bilder av skadde og døde barn for å gjøre noen politiske meninger moralsk og politisk umulige, først og fremst uenighet om økt innvandring til Europa og motstand mot vestlige «humanitære» kriger. Som en hersketeknikk.

NRK hevder at de er restriktive med å vise bilder av døde barn. Likevel viste nrk.no igjen et bilde av et dødt barn 29. juni i år som en illustrasjon til EUs vedtak om tiltak mot innvandringa til Europa over Middelhavet. Et EU-vedtak journalist Dag Bredvei i artikkelen omtaler som «en plan som får sterk kritikk».

Alle i Norge veit at svært mange dør i reisen over Middelhavet. Mindre farlig etter hvert, heldigvis. Hittil i år har 1 400 mennesker dødd, mens 45 000 har kommet levende over. Siden 2000 har 33 000 mennesker drukna i innvandringsforsøk over Middelhavet, mens snl.no oppgir at i alt 1,7 millioner har kommet over i live fra 1998 til 2016.

I gjennomsnitt har sju mennesker drukna hver dag i første halvår i år i forsøk på å komme over Middelhavet mot Europa. Men NRKs journalist bruker et dødt barn som eksempel på disse 1 400 som er drukna i år. Svært få av disse drukna er spebarn. Hvorfor da vise bilder av døde spebarn? Jo, for i forbindelse med den økende innvandringa til Europa og de vestlige krigene mot Libya og Syria, har det vist seg at bilder av døde og skadde barn har blitt et nyttig politisk argument for dem som ivrer for økt innvandring og «humanitære» kriger.

Aftenposten om politisk bruk av bilder av barn

I en artikkel i Aftenposten  27.08.2016 står det: «Ifølge European Journalism Observatory ble vest-europeiske medier mer sympatisk orientert overfor migranter og flyktninger like etter at bildene (og krisen) nådde «hjem», selv om sympati-stemningen varte bare en ukes tid.» Flyktningehjelpen beklagde 29.08.2016 at virkninga av det døde barnet som skyllet i land i september 2015, Aylan Kurdi, ikke virket til fordel for tilrettelegging for økt innvandring til Europa, og siterte faren som derfor sa at «Aylan døde forgjeves».

Fra den samme Aftenposten-artikkelen:
«– Mer egnet til å sjokkere. Teaterkritiker og journalist Anki Gerhardsen, som også skriver en mediekritisk spalte i Aftenposten, tror bilder av barns lidelse har en voldsom og nesten «makaber» tiltrekningskraft. Hun stiller spørsmål ved etikken rundt å publisere slike bilder.

  • Publiserer vi bildene av disse barna for å opplyse, eller nettopp fordi vi vet at tiltrekningskraften er så sterk, spør hun.
  • Vi trenger bilder som dokumenterer virkeligheten, men disse ikoniske bildene løsner nesten fra sammenhengen de er tatt i. De sirkulerer rundt på nettet og lever sitt eget liv, mens den kompliserte og vanskelige virkeligheten blir redusert til et følelsesmessig anliggende. Dessverre er nok bildene mer egnet til å sjokkere enn å forklare
  • Og: «Men mediene kritiseres også for bruke slike bilder. I Aftenposten Viten  har medieforskere fra Universitetet i Oslo sett med kritisk blikk på dekningen av migrasjon. De konkluderer med at norske medier legger stor vekt på de humanitære sidene ved innvandring. Mediene prioriterer enkeltmenneskers skjebner, og begrenser bakgrunnsinformasjon og kompleksitet. [utheva av politikus]. Det gjør at endel lesere ikke har tillit til at dekningen er objektiv og presis, og for særlig innvandringskritiske lesere kan de sterke bildene tolkes som et forsøk på følelsesmessig press og på å styre opinionen i en bestemt retning.» Aftenposten Viten
  • ,den 26.11. 2014 gjengir meningsmålinger om slike NRK-godkjente politiske utspill som Dag Bredveis reportasje slik: «Dekning som fokuserer på individuelle historier overser komplekse perspektiver: Uenig 9 %, nøytral 16 prosent og 75 prosent er enig.»

NRK: Følelser som politisk press

Ni prosent støtter NRKs perspektiv slik aktivisten Bredvei framstiller den. «…et forsøk følelsesmessig press og på å styre opinionen i en bestemt retning». Ikke bare NRK, men alle andre MSM-mediene har som politisk og ideologisk linje, også kalt journalistisk, å bruke enkeltskjebner og særlig barn som politisk støtte for sitt eget syn.

Det er en særlig udemokratisk form for forsøk på politisk undertrykking ved ikke bare å kriminalisere andre syn enn sitt eget, men også å prøve å gjøre det moralsk umulig, og dermed også politisk.

27. mars i år har steigan.no en artikkel av Vanessa Beeley med Steigans overskrift «Hvite hjelmer utnytter barn for å «fabrikere samtykke» til «humanitær» krig i Syria.  En større vestlig invasjon har likevel ikke vært mulig å få til i Syria, tross den bevisste bildebruken av døde eller skadde barn. Vi kan konstatere at det blir fredeligere i Syria, til fordel for alle, også barn, i samsvar med at De hvite hjelmene fordrives i Syria samtidig som det islamske kalifatet og de vestligstøtta opprørsgruppene knuses militært.
Steigan.no har flere viktige artikler om barn brukt i krigspropaganda. Mest kjent er nok den om gutten i ambulansen. Andre artikler er FNs legitimering av barn i krigspropaganda og mer om De hvite hjelmene.

Falske bilder

Den politiske suksessen med bruk bilder av skadde barn frister sterkt for alle å bruke falske bilder. Det er enorme økonomiske, militære og politiske interesser som står på spill i de konfliktene der barn brukes. Krig må ha politisk oppslutning i hjemlandet. Er bildet av barnet/barnet hjerteskjærende nok kan en lettere forsvare kraftigere tiltak i form av krig og politiske framstøt. Døde, skadde og såra barn er blitt et viktig politisk våpen i alt fra kriger til økonomiske politiske tiltak. Det er helt utenkelig at ikke mange av disse bildene er falske. De hvite hjelmenes framstilte redningsmenn løper merkelig nok alltid imot kamera med barna, i motsetning til redningsaksjoner for palestinske barn som er helt annerledes og mer troverdige.

Det er vanskelig å forstå at ikke det kjente bildet av gutten i ambulansen ikke er manipulert.

Jeg syntes det så sånn ut. Klærne på kroppen var tørre og reine, og hele bildet virka veldig oppstylta med unaturlig bevegelser både av redningsmannskap og barnet. Fotografen har flere bilder på nettet enn dette ene som NRK fant grunn til å vise. Hvis ikke alle bildene er konstruerte i en svært voldsom fake-news-aksjon, virker det derfor likevel sannsynlig at det er riktig at barna kan ha ligget i dagesvis på et båtdekk før de kom på land, som Reuters sies å melde.
Trenger vi slike bilder for å forstå alvoret og de altfor mange dødsfallene i alle overfartene over Middelhavet? Er ikke tallet 33 000 siden 1998 sterkt nok, og sju per dag i første halvår? Hvem bruker bildene til hvilket formål?

NRK-aktivisme for å påføre politiske motstandere skam og medansvar

Dag Bredvei er oppvokst i Afrika. Generalsekretæren for norske misjonsorganisasjoner, Jørn Lemvik, etterlyser bedre Afrika-korrespondenter og framhever Bredvei som en god Afrika-korrespondent sammen med en annen politisk aktivist: Tomm Kristiansen, kommunikasjonsrådgiver for Sør-Sudans president Salva Kiir 2006-2008 og kommunikasjonssjef for verdens kristne nødhjelpsorganisasjoner 2008-2010.

Bredvei blei tatt for grove politiske feil som NRK måtte beklage da han hadde omtalt en regimelojal guvenør i Syria med det nykonstruerte ordet «opposisjonssoldat» i Dagsrevyen 21 den 16. mai 2017 — og med fullstendig  feil oversetting. Det var som innlegget 29. juni også et innlegg godkjent og kontrollert av overordna journalister. I 2017 var Joakim Niklas Reigstad vaktsjefen som godkjente Bredveis innslag.

NRK bruker barn politisk

At NRK har strenge regler for bruk av bilder av døde og skadde barn og spebarn, følges ikke opp i praksis. Ikke hvis de kan brukes for et politisk formål. NRK er aktiv i den internasjonale vestligstøttende aksjonen for bruk av bilder av skadde barn til inntekt for Vestens syn: økt innvandring til Europa, innvandring til Europa som løsninga på Østens og Afrikas fattigdomsproblemer og militære angrep på stater og regimer Vesten ikke liker; for kriger med merkelappen «humanitære».

Dette er noe som kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen åpenbart må slutte opp om. Da kan politiske aktivister som Bredvei bruke bilder for sin sannsynligvis inderligfølte «eneste mulige og riktige politikk». Helt sikkert velment. Men den er en politisk uakseptabel misbruk av NRKs makt, og et personlig misbruk av NRK.

«Medlidenhetstrøtthet»

Bredvei oppnår neppe det han arbeider for. Forskerne Aftenposten Viten gjenga, peker på fenomenet «medlidenhetstrøtthet». Kampen om tilrettelegging for overfart over Middelhavet mister statlig oppslutning i EU, tross barn og andre som drukner. Eller heller: derfor. Fornuft og rasjonalitet tar over for følelser, om enn for sakte.

NRKs politiske oppgave

Det er umulig å få kringkastingsrådet med på å kritisere en sånn velmenende og «høyverdig» moralsk journalistikk som Bredvei representerer. Eller for kringkastingssjefen å sette foten ned for slik politisk bruk.
Som NRKs politikk på 1960-tallet var å støtte opp om USAs norgesstøtta krig i Vietnam, er NRKs politiske samfunnsoppdrag nå å slutte opp om økt innvandring til Europa og om «humanitære» kriger, særlig de Norge er med i. Litt tabloid bildebruk passer derfor ypperlig om det bedre kan framheve NRKs politiske standpunkt.

Først publisert på bloggen til Ove Bengt Berg.

Source: http://steigan.no/ | Foto: Sakis Mitrolidis

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

kr.
Kontakt opplysninger

Kredittkort opplysninger
Denne betalingen er sikret og kryptert via SSL

Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig Donations

3 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR