Putin introduserer provokasjonskrig i Ukraina?

Russiske soldater på Krim skyter varselskudd over ubevæpnede ukrainske soldater.

Vladimir Putin kan være i ferd med å utvikle en maskert krigføring gjennom proxy-ledd der mye handler om å fremprovosere respons, for igjen å legitimere nye angrep – med russiske spesialstyrker og senere en regulær russisk hærstyrke i en kommende “redningsaksjon”. Slik Stalin tidligere drev sitt kyniske spill i Øst-Europa. Gjennom påsken har Putin-Russland økt sitt militære nærvær ytterligere på grensen til Ukraina, uten at det har blitt til et poeng å ta med seg i våre hjemlige medier.

Kl. 03.00 lokal tid, natt til 20. april – skjøt en ukjent gruppe mot en veisperring ved byen Sloviansk i østlige Ukraina. Slovaiansk er uhyre strategisk, da den er et idustrielt nøkkelområde der Moskva-støttet milits har okkupert flere sentrale, offentlige bygninger med våpen i hånd. Tre personer ble drept. Første nyhetsmelding om angrepet mot veisperringen kom på den russiske nyhetsstasjonen Rossiya 24, som kontrolleres av Putins menn. Det ble hevdet at fire biler kjørte mot sjekkposten og åpnet ild mot den pro-putinske militsen som forsvarte den aktuelle sjekkposten. “To angripere ble skutt av pro-russiske forsvarere”, het det i russiske nyhetssendinger, som samtidig la frem tegn på at det dreide seg personer fra den høyreekstreme “Right Sector” i Ukraina. “Rossiya 24” er fortsatt eneste kilde for detaljer rundt det som skjedde. Ellers er alt meget diffust.

Tidligere har Putin ved gjentatte anledninger henvist til “ekstreme krefter” i Kiev, som en del av et trusselbilde. Dette er fraser som også har funnet veien til en rekke medier de siste dagene, uten at det blir en mer korrekt karakteristikk av det politiske liv i det frie Ukraina av den grunn. Ekstreme elementer finnes, og de styrker sin posisjon etter hvert som konflikten nå polariseres og tilspisser seg, men det er langt igjen til disse elementene blir spesielt toneangivende.

Terror-modell fra Libanon og Gaza?

Hezbollah har gjort det fra baser i Libanon, Hamas fra baser i Gaza: Angripe mål med terrormetoder, i den hensikt å fremprovosere gjengjeldelsesaksjoner – som så legitimerer nye terroraksjoner, og skaper kritisk fokus på den eller dem som måtte finne på å angripe vitale baser – der sivile ofte er skjold. Dette er taktikk som ofte er benyttet mot Israel. Flere etterretningskilder pekte på at russiske Spetznas-enheter, som tidligere har drevet brutal krigføring i Tjetjenia – var i Sør-Libanon for bl.a å registrere skadeomfanget etter Israels aksjon mot Hezbollah-baser i 2006. Hezbollah har helt samtidig bidratt til å kneble de fleste forsøk på å få en stabil og frittstående regjering på plass i Libanon. Noe som selvsagt har vært uhyre bekvemt for diktator Bashar Assads russisk-støttede regime i Syria. Følgelig har Assad-regime vært Hezbollahs fremste garantist. Til overmål har nøkkelpersonell i Hamas-militsens ledelse også hatt tilhold i den syriske hovedstanden – for koordinasjon av bla. våpensmugling og rakettaksjoner fra Gaza mot Israel.

Den russiske journalisten og forfatteren Anna Politkovskaja er blant dem som gikk lengst i å advare mot Vladimir Putins sterkt voldsorienterte mentalitet fra KGBs skoler: Putin fremprovoserte nok en grotesk krig i Tjetjenia for å sikre sin posisjon i det russiske presidentvalget, hevdet hun, og antydet at endel terroraksjoner i Moskva og andre steder langt på vei gikk i KGBs regi – for å legitmere enda mer brutal krig i Tjetjenia. Lørdag 7. oktobert 2006 ble Anna Politikovskaja skutt på kloss hold i heisen på vei opp til sin leilighet.

 

23, november 2006 døde KGB-avhopperen Aleksander Litvinenko i London, etter å ha blitt forgiftet av radioaktivt materiale i KGB-regi. (KGB forkortes nå FSB). Litvinenko hevdet blant annet at FSB beordret drap på den Putin-kritiske russiske oligarken Boris Berezovsky. Litvinenko hevdet også at Vladimir Putin og hans team brukte islamistiske celler til å utføre terroraksjoner mot vestlige mål, samtidig som han pekte på Putin som en meget farlig mann. Siden 1991 er nærmere 400 opposinelle forfattere, journalister og skribenter likviderte i et Russland som stadig hardner til, og der media stadig blir mer ensrettet.

Krig uten klare fronter

Den type krigføring som nå introduseres, tilsynelatende uten frontlinjer, har slektskap til Midtøsten, der vestorienterte arabiske regimer i land som Jordan og Libanon har blitt forsøkt destabilisert gjennom terroraksjoner som i det ytre ikke hadde noen klar retning, men som skapte akkurat tilstrekkelig kaos til at sentrale myndigheter mistet grepet. Dette, samtidig som reelle bakmenn aldri fikk reell kritisk oppmerksomhet. Vladimir Putin lever nå høyt på sin “seier” i Syria, der mye stod på spill: Absolutt alt av militært apparat i det strategiske landet er bygd opp med russisk materiell og russiske rådgivere gjennom mer enn 40 år, og Putin har en meget strategisk marinebase ved havnebyen Tartus. Dette er en viktig buffer for Svartehavsflåten, i et geopolitisk bilde der veldig mye handler om monopoliserte russiske gassrørledninger østfra, blant annet nettopp gjennom Syria.

Vladimir Putin og hans hus flyr høyt på manglende kritisk journalistikk. Uten russisk press ville Ukraina aldri ha vært i den særdeles vanskelige situasjonen landet nå er i. Samtidig har observatører merket seg et imponerende medie-nettverk – som når helt fram til Oslo. Om dette bidrar til større triumf for Putins regime gjenstår å se. Vladimir Putins store militærstyrke ved dne ukrainske grensen kan første uken i mai rykke inn som “gode hjelpere”, i KGBs og Stalins ånd.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her