Putin-Russland øver krig mot Sverige og Norge

Like ved grensen til Norge har russerne nylig kjørt en landgangsøvelse med marieninfanteri, støttet av spesialenheter fra luftlandestyrkene. Opptrappingen på Kola bidrar til at Norge må improvisere et større militært nærvær i vår nordlige landsdel. Hvordan dette lar seg ordne budsjettmessig er litt av en nøtt for den nye, borgerlige regjeringen.

Svært offensive øvingsmønstre, klart økte prioriteringer innen det russiske forsvaret – samt betydelige investeringer i øvelser som i bokstavelig forstand er siktet inn mot Sverige og Norge skaper økende dissonans i forhold til Russland. Vladimir Putins hær i nord øver stadig hurtige angrep vestover, med begrensede, men svært mobile styrker. Nå må Norge improvisere nye forsvarsordninger.

I slutten av september ble den store, årlige russiske militærøvelsen, Zapad 2013, avviklet flere steder i Russland. Men like ved grensen til Norge i nord er det nå stadig tettere med nye, mobile russiske enheter, som rykker inn i nylig utbygde militærleire der et stort antall hurtiggående kjøretøy inngår i oppsettingen.

Like ved grensen til Norge har russerne nylig kjørt en landgangsøvelse med marieninfanteri, støttet av spesialenheter fra luftlandestyrkene. Opptrappingen på Kola bidrar til at Norge må improvisere et større militært nærvær i vår nordlige landsdel. Hvordan dette lar seg ordne budsjettmessig er litt av en nøtt for den nye, borgerlige regjeringen.
Like ved grensen til Norge har russerne nylig kjørt en landgangsøvelse med marieninfanteri, støttet av spesialenheter (fallskjermenheter) fra luftlandestyrkene. Opptrappingen på Kola bidrar til at Norge må improvisere et større militært nærvær i vår nordlige landsdel. Hvordan dette lar seg ordne budsjettmessig er litt av en nøtt for den nye, borgerlige regjeringen.

300 russiske fallskjermjegere samkjørte nylig en rask landsetting knappe tre mil fra grensen til Norge, turnert sammen med stedlig marineinfanteri, skolekadetter og ellers tilpasset helt nye mobiliseringsstrukturer som går nesten helt opp i grensegjerdet mot Norge.

– Dersom vi i dag skulle få en væpnet konflikt i våre egne nærområder, vil det ikke være som del av en europeisk storkrig. Da skjer det fordi en stormakt velger å bruke militærmakt mot oss i begrenset omfang for å tvinge den norske regjering til å endre sin politikk eller bøye seg for konkrete krav i et bilateralt stridsspørsmål, hevder tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. – Dagens trussel kan utvikle seg og realiseres meget hurtig, mener han.

Store russiske bombefly inn over Sverige

I forlengelsen av den store, russiske militærøvelsen i september, kom plutselig store, strategiske bombefly fra russisk side inn mot Sverige over Østersjøen, og skar av akkurat ved territorialgrensen. Også i Østersjøen er det nå så stor militæraktivitet fra russisk side at også svensker og finner blir nødt til å reorganisere deler av sitt forsvar. Men det er nok på norsk side det er mest prekært, etter at de fleste kystfort og militærleire av betydning enten er lagt ned eller krympet til et symbolsk, militært nærvær. Å bygge opp en militærleir slik at logistikk og viktige forsyningslinjer fungerer – tar mange år. Norge må med andre ord improvisere for å få på plass et mer troverdig forsvar i nord, og kanskje også i bakrommet til den sårbare Ørland flystasjon i Midt-Norge. I den regionen har det aller meste av leire forlangst blitt lagt helt ned, og alt utstyr fjernet. Det meste må med andre ord bygges fra grunnen av, nå til mange ganger prisen av det en videreføring av eksisterende leire ville ha kostet. Selv om mye av bygdningsmassen likevel ville ha blitt skiftet ut i tidens fylde.

Forsvaret må improvisere tiltak i nord

Det er nå helt på det rene at Norge må legge om forsvaret i nord, i tråd med nye forsvarspolitiske realiteter som samtidig gir signal om at den konsekvente nedrustningen på norsk side gjennom 18 år kan vise seg å bli en uhyre kostbar affære, sett i ettertid: Nå må gamle og forfalte leire vitaliseres, og slik utviklingen er på Kola kan ikke de tiltakene som kommer vente gjennom flere budsjettperioder. Mens Norge jevnt og trutt har rustet ned, har russerne rustet opp. Samtidig har en rekke nye anlegg innen offshore kommet på plass, uten noen form for sikring fra norsk side. Selv kapasiteten til kystvakten er trappet ned de siste 8 årene. De får imidlertid en ekstra slant i det reviderte statsbudsjettet, men sett i forhold til behovet blir dette nesten symbolsk.

8000 russiske soldater og offiserer settes nå inn permanent i nærområdet på Kola. Bare åtte kilometer fra norskegrensen blir 4000 soldater og offiserer lagt inn i helt nye og utvidede baser, i en ny og uhyre mobil kampbrigade. I slutten av september var det mulig å spore samkjøring med store russiske, luftlandestyrker som løftes opp i samlet flokk og som så slippes på et nærmere utvalgt område.

Under den russiske øvelsen i slutten av september foregikk landsetting av marineinfanterister på halvøya mellom Fiskerhalvøya og fastlandet, mens styrker fra Nordflåten forsvarte området. Øvingsområdet lå helt inn til grensen mot Norge.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her