Sigbjørn Johnsen (Ap) bryner seg på fagøkonomer om renteøkning

3

Om hverdagen blir slik at Norge igjen blir tvunget til å sette opp renten, vil det skje enten vi har en borgerlig eller sosialistisk regjering, spår fagøkonomene. Overfor E24 holder finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) fast på at en regjering med Høyre og Fremskrittspartiet på topp vil gi en renteøkning i seg selv. Blant annet knyttet til valgløfter om fjerning av bompenger fra Frp’s side.

– Høyre og Frp har foreslått skattekutt i størrelsesorden 25-100 milliarder som ikke balanseres med tilsvarende kutt i utgiftene. Det vil gi et press på kronekursen og renten,  fastslår Trygve Johnsen. Han etterlyser klarere svar på hvilken finanspolitikk en ny borgerlig regjering vil føre.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities og sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea  mener på sin side at dte slett ikke det kommer noe radikalt skifte i norsk økonomi med en borgerlig regjering.

Men slutningene fra fagøkonomene har ikke beroliget finansministeren. Han mener fortsatt at Høyre vakler i sine uttalelser knyttet til handlingsregelen og den økonomiske politikken, ikke minst i det samarbeidet med Frp er en realitet. – Høyre og Frp har foreslått skattekutt i størrelsesorden 25-100 milliarder som ikke balanseres med tilsvarende kutt i utgiftene. Det vil gi et press på kronekursen og renten, hevder Johnsen videre.

Statistisk sentralbyrå har tidligere sett gjennom Frps skisser til statsbudsjetter, og konkludert med at det private forbruket riktignok vil øke, men at hverken arbeidsmarkedet eller renten vil bli påvirket i nevneverdig grad.

Andreassen mener at handlingsregelen vil bli frededet uansett, også i en ny borgerlig regjering; og der ligger det automatisk et tak på 4% årlig bruk av oljepenger, enkelt fortalt.  Erik Bruce mener at staten vil bruke mer penger i årene fremover uansett regjering. Nordea-økonomene tror med andre ord at regjeringsskiftet ikke vil påvirke verken kronen eller den økonomiske syklusen forøvrig. Forutsigbar økonomisk utvikling er også viktig for hvordan Norge blir vurdert utenfra.

Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner er oppgitt over Sigbjørn Johnsens angrep på de borgerlige, og sier dette til E24:

– Jeg vil bare minne om at sist vi satt i regjering fra 2001 til 2005, så senket vi skattene med om lag 25 milliarder, og vi holdt samtidig god orden i norsk økonomi. Det var faktisk så god orden at Dagsavisen konkluderte med at Jens Stoltenberg kom til dekket bord, sier Sanner videre.

Sanner mener Norge klart fikk styrket konkurranseevnen og hadde en høyere produktivitetsvekst enn våre handelspartnere da Høyre styrte Finansdepartementet.

– Under de Rødgrønne styret har konkurranseevnen blitt svekket og produktivitetsveksten har i perioder vært svakere enn våre viktigste handelspartnere, slår Sanner fast.

– Nå er det slik at partiene ber om bistand til å regne på sine årsbudsjetter. Dermed er dette effektene av korttidsbudsjettene. I Frps tilfelle har man ikke lagt inn effekten av å fjerne alle bompengene for eksempel. Dette er ikke noe godkjentstempel, og man skal huske på at SSB har tatt til orde for å begrense oljepengebruken i norsk økonomi, svarer Sigbjørn Johnsen.

Veksten i det offentlige forbruket, ikke minst knyttet til den formidable økningen av antall offentlige ansatte de siste ti årene, kan gi et besværlig perspektiv for en ny borgerlig regjering, som klart kommer til å gå løs på de mest svulstige offentlige administrasjonene; kanskje også på fylkesadministrasjoner og småkommuner rundt om – med tanke på en mer eller mindre frivillig sammenslåing.De omfattende velferdstiltakene som har kommet under Stoltenbergs regjering er vanskelig å reservere, og vil bli et kostnadssluk for lang tid fremover. Her vil langsiktige, sosiale kostnader knyttet til den ikke helt gjennomtenkte integreringspolitikken bli til et betydelig moment i seg selv.

Slike prosesser kan på kort sikt gi en økning i arbeidsledigheten. Skulle internasjonale forhold samtidig tilsi at en renteøkning må settes inn, kan det lett gå troll i ord for Trygve Johnsen, men da er han neppe mer finansminister. Men med litt enkel retorikk kan slike forhold snus mot Johnsens argumentasjon: Renteøkninger kommer og går som en av de vanligste måtene å regulere og stimulere økonomien på.

Det vi kan lese ut av Johnsens utspill er at det nå vil komme en runde med flere utspill og diskusjoner rundt økonomisk politikk i valgkampen, der det fortsatt fra Arbeiderpartiets side vil bli pekt på et noe diffust perspektiv rundt det borgerlige alternativet, der enkeltsaker, kanskje rundt Fremskrittspartiet konstnadskrevende valgløfter – nok blir kastet inn i redaksjoner og studio. Fjerning av alle bompenger blir nesten garantert et moment.

La oss gjette at en nå, flankert av medier som NRK, Aftenposten og VG Nett – også vil kjøre Høyre mye mer på kostnadene knyttet til det tøffe programmet for å få fjernet de lange sykehuskøene, der pasienter skal tilkjennes en garanti, slik at de kan ta i bruk de private tilbudene – på statens regning, om de ikke kommer til sykehus innenfor en nærmere angitt frist. Slikt koster, og det er nok i dette feltet vi vil se Arbeiderpartiet komme sterkere inn på banen, hvor helseminister Jonas Gahr Støre får vise seg mer frem. Selv har han langt fra landet sine opplegg, og vil få et usedvanlig tøft løp, kanskje spesielt i møte med Høyres talsmenn på dette feltet.

Tonen i valgkampen har preg av at Arbeiderpartiet åpenbart vakler, og både Fremskrittspartiet og Høyre vil selvsagt skru til oppe i dette. Slik Arbeiderpartiet ville gjort i en motsatt situasjon. Ap har fortsatt fordelen av meget lojale redaksjoner i Oslo, men til tross for dette famler partiet. Den mest logiske årsaken til Arbeiderpartiets diffuse strategi er intern uenighet om strategier i valgkampen. Å falle tilbake på en Plan B nå er uhyre vanskelig, samtidig som tidligere kritikere bak en slik plan, med dette har “vunnet” over andre sentrale AP-ledere de jo har opponert mot. Dette kalles konflikter på godt norsk, og det er det siste Arbeiderpartiet burde ha tullet med, godt inne i en så avgjørende og prestisjetung valgkamp for partiet.

Finansminister Sigbjørn Johansen er ved siden av kulturminister Hadia Tajik de eneste i regjeringen med litt karisma og folkelig appell. Johnsen er sliten, og ser vel neppe sin avgang som finansminister som en stor nedtur etter alt maset. Hadia Tajik, er kritisk sett alene om et uttrykk som det fortsatt spruter litt av, og kommer garantert til å bli slupper ut i majesjen ganske snart – trolig assistert av kamerateam og rikelig med mikrofonstativ fra NRK, Aftenposten og minst to, om ikke tre, journalister fra VG Nett.  Og slik går dagene.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her