Skal man være flau over å være nasjonalist?

Blond og nordisk

Begrepet «nasjonalisme» er et ord som mange forbinder med ubehag og skam. Jeg spurte her om dagen på facebook-veggen min: «er du stolt av å være norsk?» Jeg spurte for å kartlegge hvordan ståa er nå som illusjoner avkles og mye grums kommer til overflaten. Det kom tydelig fram at veldig mange av oss ikke lenger føler seg stolte over å kunne kalle seg norsk, og her kan vi vel gratulere makteliten som står bak manipulasjonen av nordmenns sinn.

Fenomenet nasjonalisme er like gammelt som menneskeheten selv, så hva kommer det av at dette ordet nå har fått et negativt skjær over seg? Nasjonalisme henger sammen med utviklingen av stammesamfunn. Små og store stammesamfunn har i alle tider eksistert før storsamfunnet – slik vi kjenner det idag. Det vi har i dag kan vanskelig kalles for samfunn hvis vi ser nærmere på hva dette ordet egentlig betyr.

Ulike nasjoner består av mennesker med de samme forfedrene. En bestemt nasjon har den samme kulturen og det samme språket, og menneskene deler et felles territorium som er deres og hvor de kan trives. Disse menneskene har en kollektiv identitet basert på deres felles historie. Det er dette som binder dem sammen.

Det som binder mennesker sammen i nasjoner kan man også finne gjenspeilet i det genetiske materialet. Gjennom genetikken deres framkommer de ulike fysiske og kulturelle utrykkene – det som skiller dem fra alt annet og gjør nasjonen unik.

Globalister vil ha det til at et folks felles historie ikke betyr noen ting, og at multikultur er å foretrekke. Men spør en indianer i Amerika om dèt, og du vil nok få et annet syn på akkurat den saken…

Utfra stammesamfunn sprang idèen om nasjoner. Etterhvert skapte folk grenser som definerte deres territorium. Både det felles språket, kulturen, religionen og den felles historien var noe man ville ta vare på og beskytte. Dette var begynnelsen til det vi idag kjenner som nasjonalisme, et begrep som nå forbindes med noe veldig stygt.

Globalistenes våte drøm er at ingen lengre skal få ha en forhistorie og en kultur som er unik for akkurat de. De ønsker å utslette all nasjonalfølelse, gjøre alle folk like. Alle etnostater, foruten noen få, skal viskes ut i sanden. Vi skal alle glemme hvem vi egentlig er. Det er hva globalistene jobber for.

Hva er grunnen til at globalistene hater nasjonalisme så sterkt?

Globalister jobber iherdig for å utslette Jordas nasjoner. Men selv om de forsøker å viske ut folks nasjonalfølelse, kan det se ut som dess hardere de forsøker, dess mer nasjonalisme oppstår verden over. Heldigvis.

Globalister forsøker fortelle oss at vi skal være flau over å være nasjonalistisk. Det å ønske å bevare vår særegenhet framstilles som noe uverdig og råttent. Vi skal rett og slett bare ti stille og ikke motsette oss denne masseinnvasjonen av mennesker fra ikke-vestlige land, fordi det er «vi» – den hvite mann – som først invaderte deres land og kriget på deres territorium. Den globalistiske skyld og skam-leken fungerer tydeligvis fortsatt godt.

I historietimene på skolen lærer vi at nasjoner har invadert hverandre til alle tider, men er dette helt riktig? Ulike nasjoner har først og fremst kjempet for å beskytte sine egne territorium mot inntrengere. Jeg tør også påstå at ekte nasjonalister er imot invasjon av andre land, hvor vestlig demokrati og vestlige verdier forsøkes tredd nedover ørene på de invaderte. Men det er likevel dette som har skjedd i afrikanske land og land i midtøsten – den gang fredelige land. Invasjonen av disse landene er først og fremst skapt av globalister, ikke nasjonalister.

Skal man virkelig måtte være flau over å ville bevare sin egen kultur og etnisitet? Eller er en slik holdning skapt med overlegg?

Homogene nasjoner er de mest fredelige – men de skal vekk!

Homogene nasjoner er de mest fredelige. De mest voldelige landene er de flerkulturelle, som f.eks. Venezuela, Brasil og Kongo. Man kan sannelig spørre seg om det ikke burde være mulig for alle nasjoner å være venner, besøke hverandre, gjøre fredelig handel og samarbeide. Hva tjener det til at nasjoner i Midtøsten og Afrika nå innvaderer Europa – ikke via krig, men via en strøm av migranter?

Nord-europeiske nasjonalister får ofte merklappen «rasist» kasta mot seg når de motsetter seg dette innsiget av fremmede mennesker og kulturer i sitt eget land, men dette har lite med rasisme å gjøre. I all enkelhet er massemigrasjonen skapt av maktkåte globalister som jobber for å nå målet sitt, nemlig total dominans. Den enkleste måten å oppnå dette målet på, er ved å skape totalt kaos. Kaos gjennom massemigrasjon, noe som i sin tur skaper sinne, fortvilelse, nød og – på sikt – rotløshet i de invaderte landene.

Og så, deretter, kommer globalistene med løsninger på problemene. «Løsninger» som selvfølgelig ikke er løsninger i det hele tatt, gjerne i form av flere og mer kneblende lover. Lover som frarøver folket dets frihet og rettigheter. Lover som det desperate og autoritetstro folket selvfølgelig allikevel godtar i håp om at lidelsen skal ta slutt.

Den nye FN-ledede verdensordenen

Målet til globalistene er avslørt og har vært kjent lenge. Det er å skape den nye FN-ledede verdensordenen, gjennom FNs Agenda 21 / 2030. Under denne verdensordenen skal ikke forskjellige nasjoner eksistere lengre, men jorda skal være kun én nasjon, med én verdenspresident, én verdensvaluta og én verdensreligion. Og alt – absolutt hver smitt og smule – skal være underlagt den jernharde kontrollen til den tyranniske verdensstaten. Dette er den virkelige grunnen til at globalistene jobber for å ødelegge de nord-europeiske nasjonene med «flyktninger». Flyktninger som i all hovedsak er unge og sinte menn fra langt mer voldelige kulturer. Én historieløs kultur, én rase, ett språk, én av alt.

Uten alt som vi mennesker bestandig har verdsatt, hvordan kan vi i det hele tatt se en fremtid imøte? Når vi mennesker ikke lengre kjenner vår forhistorie, hvordan kan vi vite hvem vi egentlig er? Nasjonalisme knytter oss til vår egen forhistorie, og gir oss utsikter til en meningsfull framtid. Globalistiske verdier er oppdiktede, urealistiske og vil lede oss dit vi allerede har sett at vi er på vei – inn i kaos og tyranni.

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, så er det noe sant i ordtaket «blod er tjukkere enn vann». En nasjon er en storfamilie, og selv om vi noen ganger krangler innbyrdes, husker vi alltid på at storfamilien kommer først.

Nasjonalisme handler ikke bare om raser. Europa består av 50 ulike «familier», alle med sine egne språk, sin egen kultur og historie. I så måte er det forskjell på en nordmann og en polakk. Det samme kan sies om en afrikaner og en asiater. Nasjonalisme handler ikke om å undertrykke eller skade andre som ikke er som oss, men det gjør derimot globalisme. Poenget med nasjonalisme er å være omgitt av mennesker som er som oss selv på et dypere plan. I homogene land, hvor folk er like, er det lite rasisme og hatkriminalitet.

Burde vi ikke respektere og beundre ulikhetene mellom forskjellige folkeslag? Jo, absolutt! Å elske sine egne betyr jo ikke at man dermed hater andre. Man vet at man er annerledes og hva man foretrekker, og det er faktisk helt greit. Mangfold er fint. Det er nasjonalistene som verdsetter mangfoldet blant mennesker og ønsker å bevare ulike lands særegenhet- ikke globalistene.

Det burde ikke være noen skam forbundet med det å foretrekke sin egen storfamilie – det er naturlig og ligger i oss alle!

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her