«Smartmålere» påvirker hjerterytmen

Av Einar Flydal

Signalet fra «smartmåleren» slår tydelig ut på EKG

Automatisk måleravlesning går ut på å få en liten hjertestresser inn i sikringsskapet i de tusen hjem. Den jobber 24 timer i døgnet alle dager i uka. Det må vi tro vil slå ut på folkehelsen.

En liten amatørvideo demonstrerer virkningen:

Videoen demonstrerer at hjerterytmen påvirkes av radiosignalene fra smartmålere. Den er laget av en aktivist i samarbeid med en måletekniker og en lege i Arizona, USA. Rådgiver har vært Samuel Milham, en medisiner og statistiker som gjennom et langt liv har forsket for amerikanske myndigheter på helsevirkninger av «skitten strøm». I følge Milham er elektromagnetiske felt og stråling hovedansvarlig for flere av våre sivilisasjonssykdommer (Milham 2012).

Utslaget på hjerterytmen er tydelig og registreres straks etter at signalene er sendt, slik man ser på bildet ovenfor. Forsøkspersonen ligger med bind for øynene og EKG tilkoplet, og har ingen mulighet for å vite når signalet kommer. Legen forklarer i videoen at denne påvirkningen av hjertet er knyttet til ulike prosesser på cellenivå, blant annet økt kalsiumnivå, og selvsagt er uheldig. Den fører til at hjertet er under stadig stress. Screenshot - 19.05.2017 , 05.41.08

Den typen måler som vises i den amerikanske videoen, sender åpenbart bare signal en gang i blant. De målerne som blir mest utbredt i Norge, sender oftere enn hvert sekund. Frekvensen som brukes på målerne i USA, er omtrent som i Norge, og effekten (altså sendestyrken) er på 0,25 Watt, det vil si halvparten av den sendestyrken som er maksimum tillatt for WiFi-enheten i «smartmålere» som brukes i Norge. (Når en norsk måler derimot bruker mobildata (UMTS), sender måleren kraftigere signal, men ikke så ofte.)

EMFConsult-pulser1Figuren til venstre viser noen få sekunder av sendingene til en «norsk» måler (merke Aidon) som brukes blant annet av HafslundNett og Lyse (kilde: EMF Consult). Måleren sender oftere enn hvert sekund, i meget korte støt, i praksis altså kontinuerlig, men likevel uten å bryte forskriftskravet om at den ikke skal sende mer enn 2,5% av døgnet – fordi hvert «støt» er så kort.

Skal man feste tillit til videoen fra Arizona? Vi har selvsagt ingen mulighet til å etterprøve om det ble jukset underveis. Men det fins andre mer vitenskapelige tester som peker i retning av at dette er et solid funn: miljøkonsulent og ekspert på elektromagnetiske felt Magda Havas gjorde i 2010 en undersøkelse som demonstrerte hvordan en DECT-telefon (trådløs fasttelefon) påvirket hjerterytmen. Andre har gjort tilsvarende funn: EUROPAEMs retningslinjer (Belyaev 2016) gir flere forskningsreferanser på slike påvirkninger. Flere jeg snakker med har også selv erfart at trådløse rutere og mobiler kan gi utslag på hjerterytmen.

Disse funnene – som spenner fra lab-forsøk via metastudier (studier av studier) til enkeltpersoners erfaringer – passer godt med gjeldende teori: Toppene i grafen over – både over og under midtlinja – er sterke pulser som i serie kan danne mer eller mindre tilfeldig lave frekvenser. Lave frekvenser vet man kan gi vesentlige biologiske påvirkninger – selv ved signalstyrker langt under dagens grenseverdier, blant annet ved å vri kollagenmolekyler (se bloggpost 11. nov. 2016). Likeså er det godt påvist at også høye frekvenser (mikrobølger) har tilstrekkelig energi til å åpne kalsiumkanalene i cellevegger (Hensinger & Wilke 2017) – også dette ved «svake» signalstyrker, altså under grenseverdiene. Vedvarende økt kalsiumnivå i cellene kan utløse en rekke reaksjoner og en bred vifte av symptomer og lidelser. Når hjertets «pacemakerceller» reagerer, gir det lett endringer i hjerterytmen og hjerteflimmer (Pall 2014).

Norsk helse- og energiforsyningspolitikk går altså ut på å få en slik liten hjertestresser inn i de tusen hjem. Søker du fritak så du slipper å få den hjemme, får du den likevel hos naboen. Da må vi anta at det vil vise seg i form av en del «uforklarlige» tilfeller av hjerterytmeforstyrrelser og infarkter – og rop om mer ressurser til helsevesenet. For når dagens grenseverdier angivelig sikrer oss mot helserisiko fra slik stråling, er det jo ikke i ditt eller naboens sikringsskap at helsevesenet vil lete etter årsaken.

Sa noen «smart måler»? Kanskje på tide å måle litt?

Einar Flydal, 19. mai 2017 (rev. 22. mai 2017)

PS. Hvordan du får fritak finner du her og her og på netteierens nettsider. En ny avklaring av hvordan NVE vil løse problemet med akutte reaksjoner på målere hos naboer var ventet forrige uke, men skal nå komme denne uka, det vil si uke 21.

PDF-versjon: EFlydal-20170519-Smartmålere-påvirker-hjerterytmen

Referanser

Warren Woodward: EKG Proof That «Smart» Meters Affect the Human Heart, video, 2017, https://www.youtube.com/watch?v=p-aNRQNRtaI

Milham, Samuel: Dirty Electricity – Electrification and the Diseases of Civilization, iUniverse, 2012

Belyaev I et al., EUROPAEM EMF Guideline 2016 for the prevention, diagnosis and treatment of EMF-related health problems and illnesses, DOI 10.1515/reveh-2016-0011, lastes ned fra https://www.degruyter.com/view/j/reveh.2016.31.issue-3/reveh-2016-0011/reveh-2016-0011.xml?rskey=BFhF0Q&result=1

Hensinger, Peter & Wilke, Isabel: Wireless communication technologies: New study findings confirm risks of nonionizing radiation, umwelt-medizin-gesellschaft |29|3/2016; oversatt fra tysk av Katharina Gustavs, May 2017,  www.diagnose-funk.org, www.mobilfunkstudien.org

Pall, Martin L: Elektrotåka – ny helse- og miljøgift / Electrosmog – a new toxin, foredrag i Litteraturhuset, Oslo, 2014, https://www.youtube.com/watch?v=_Up8bqiJN2k


 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Einar Flydal.

 


Selskapet Mot Dag AS er nå formelt stiftet og vil være eier av nettstedet  steigan.no. Vi holder på med å tegne aksjer, og vil du være medeier, kan du tegne deg nå. Her finner du tegningsdokumentet. Konto for innbetaling av aksjekapital er 9001.29.79990.

 

Source: http://steigan.no/ – coverbilde: Geralt

Kjære leser

Norgesavisen trenger din støtte

hver dag kan du lese interessante og lærerike artikler i Norgesavisen.no.

Disse artiklene gjøres tilgjengelig for deg av et lite og hardtarbeidende team av dedikerte mennesker. Mennesker som jobber gratis fordi vi mener landet trenger flere uavhengige medier som ikke er underlagt politisk korrekthet.

Vær snill å gi en donasjon til arbeidet vi legger ned i Norgesavisen.no slik at vi kan videreutvikle Norgesavisen og nå ut til enda flere lesere.

På forhånd, tusen takk!

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100

Forrige artikkelNorge, EU og Islam
Neste artikkelJa, det står i EØS-avtalen
Norgesavisen.no er et talerør for samfunnsengasjerte journalister, skribenter og forfattere som ønsker å fremme norsk kultur og identitet, og samtidig sette skråblikk på nyhetsbildet. Norgesavisen har ingen redaktør, men en redaksjon som tar stilling til hvilke artikler som publiseres. Om du har lyst å skrive for Norgesavisen, anbefaler vi deg å lese følgende: Norgesavisen søker samfunnsengasjerte skribenter

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her