Snowden sjakkmatt i Moskva?

Edward Snowden, avhopperen fra den amerikanske sikkerhetsorganisasjonen, NSA, kommer som en gavepakke til Putin i Moskva. Akkurat dette momentet vil neppe gå upåaktet hen i en tid da den kalde krigen synes å ha fått sin fortsettelse.

Tirsdag ettermiddag twitret Aleksej Pusjkov, leder i den russiske utenrikskomiteen, at Snowden nå skal ha godtatt tilbudet om asyl fra Venezuelas president Nicolás Maduro. Men tiden er ikke på Edward Snowdens parti. Vladimir Putin er det.  Så lenge Snowden er i Russland må han forholde seg til politiske realiteter der det forsatt er forskjell på nominelle og relle maktstrukturer. Vladimir Putin speiler seg i en fem hundreårig tradisjon der russiske ledere har hatt definisjonsmakten og bukten i begge endene. Det skal mer enn en Snowden til for å utfordre slike tradisjoner.

Men twittermeldingen om Snowdens angivelige aksept av asyl i Venezuela ble slettet etter kort tid. Wikileaks kom med en pressemelding ut på kvelden tirsdag, hvor det heter at Edward Snowden slett ikke formelt har akseptert asyl i Venezuela ennå. Hemmelighetskremmeriet kan like gjerne skyldes utfordringer på det transporttekniske feltet, som det skyldes putinistisk intervensjon og sensur. Skal Snowden flys ut av Moskva er Cuba klart den mest relevante mellomstasjon. Men underveis, i internasjonalt luftrom, dreier det seg om flere overflyvninger der verken Snowden eller Putin egentlig har full kontroll. Dersom Putin sender med for sterk eskorte hele veien vil det bare bekrefte et elendighetsregime rundt Snowden, som nå har Putin opp og i mente. Derfor kan være aktuelt å smugle Snowden ut på en hemmelig flight.

Det er fortsatt en viss -teoretisk og hypotetisk – mulighet for at Edward Snowden kan komme til Norge. En utleveringsavtale til USA kan treneres gjennom henvisninger til landets praksis med dødsstraff, samtidig som Wikileaks har et sterkt nettverk her, ikke minst i sentrale media. Journalistenes eget fagforbund, NJ, var ute med økonomisk støtte til Wikileaks lenge før nordmenn flest visste hva Wikileaks var for noe. Sirkus Snowden kan med andre ord sendes rett inn i den norske valgkampen, med SV og partiet Rødt på barrikadene, som en slags livgarde rundt Snowden, fra første dag.

Offisielt heter det fra Moskva at Snowden stadig sitter i transittsonen på Sjeremetjevo-flyplassen, nå på den tredje uken. Dette i påvente av asyl i ett av de 27 landene Snowden har sendt sine søknader til. Men det behøver ikke å være slik. At Putin og russiske topp-politikere twitrer om Snowdens videre skjebne, styrker ikke Snowdens posisjon som troverdig varsler under ytringsfrihetens bannere. Det hele minner mye om politisk spill, i hendene på bestemte politiske miljø som ellers bruker mye ressurser på å motarbeide egne land på ideologisk grunnlag. Med Putin og hele hans KGB-apparat på den ene siden, og samtlige etterretningstjenester i Vesten på den andre siden, blir det rått parti for Edward Snowdens og hans mer elle rmindre dunkle krets av hjelpere som påberoper seg ytringsfriheten som sin fremste retorisk brekkstang. Dette både for å stjele og frigi dokumenter som for det meste og skiftevis retter seg mot NATO og USA. Med Putin i ryggen over tid, står ikke saken noe bedre. Edward Snowden kan med andre ord være politisk sjakkmatt i Moskva. Om han ikke plutselig står på grensestasjonen i Pasvik i Finnmark, med alarmerte pressefolk og et selektivt utvalg menneskerettighetsforkjempere som skal beskytte Snowden fra det man fortsatt bestemt mener er all ondskap i USA og NATO i sin alminnelighet, og i den amerikanske sikkerhetstjenesten i særdeleshet.

I all hovedsak er det amerikanske og internasjonale sikkerhetsordninger bygd opp og ut for å redusere muligheter for større terrorangrep mot USA og NATO-land som Edward Snowden har samlet opplysninger om. Det ligger i sakens natur at talsmenn for de sikkerhetstjenester som er rammet ikke vil ut i det offentlige rom og drøfte detaljene i slike opplegg. Akkurat det er det ingen tradisjon for. Slik blir ballen liggende hos meningssprengte journalister, uten nyanser. Mens idolet blir sittende, beskyttet under Putins vinger, i sitt moraliserende forsvar av ytringsfriheten, kan hovedpersonen ha malt seg selv opp i et hjørne det kan vise seg vanskelig å komme ut fra. Når det er nevnt, det korrupte Venezuela er slett ingen trygg havn.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her