Solbergs nyttårstale med tydelige signaler

2
27
Den samme PR-ekspert Kjell Terje RIngdal uttaler seg om Erna Solbergs nyttårstale. Der sier han at talen kommer som fra en "polstret fuglekasse". I VG sa den samme Ringdal at talen var "som en lodott i navlen". Slik faller PR-eksperten for eget (politisk) grep, og underminerer sin egen rolle i møte med en folkelig, ærlig og direkte nyttårstale.

VGs slakt av Erna Solbergs nyttårstale var ikke mer enn forventet. Ernas tale gikk imildertid nokså entydig hjem hos det store publikum. VG og Dagbladet har på sin side hentet inn førstelektor i retorikk og samfunnspåvirking ved Markedshøgskolen i Oslo, Kjell Terje Ringdal, som ekspert-kommentator, og han sa vel akkurat det en kan forvente fra politiske mediemiljø som står nokså fjernt fra den sittende regjeringen, enten temaet er nyttårstale eller ikke.

Igjen ser vi den patetiske kampanje-journalistikken dominere bildet, i redaksjoner der takhøyden nå knapt er større enn at en neppe kan spise annet enn flyndre og flattbrød.

- Verden var ikke til stede i denne talen. Jeg syns dette var en tale om lodotten inni den norske navlen, sier VGs håndplukkede kommentator, Kjell Terje Ringdal. I Dagbladet blir metaforen fra den samme Ringdal til en "polstret fuglekasse". Hva i all verden denne eksperten Ringdal nå måtte mene med det, i sin akademiske glassbolle. Finnes det ikke en sjel å oppdrive som kan legge inn mer saklighet, spenst og humør i sine kommentarer? Det blir liksom så sært og humørsykt, og samtidig så politisk enøyet at det ikke bidrar til noe annet enn å bekrefte den politiske status i sentrale nyhetsredaksjoner for tiden. I kontrast til Ernas nyttårstale virker det hele bare mer og mer grått og sidrumpa. Norske medier er som forsteinet politisk. Hallo! Stolternbergenes epoke er over, fordi langt over halvparten av de stemmeberettigede vil ha det slik. Men inne i mediehusene har verden slett ikke forandret seg.

Frasenes tid er over!

Når det er nevnt: Frasenes tid er over i norsk politikk. Erna Solbergs første nyttårstale som statsminister hadde et tydelig Erna preg, folkelig, enkel og praktisk talt uten en eneste frase. Samtidig kom entydige signaler om fokus på norske interesser - innomhus: Nå gjelder det å få dette landet livskraftig i møte med verden utenfor, så får verden heller vente en stund mens omfattende ryddeaksjoner pågår.

Ingen kan beskylde Erna for å ha gått for hardt ut. Dette er, ord for ord, hva statsministeren sa, innledningsvis:

Andre er mer usikre på fremtiden. For noen kan det å finne en jobb å gå til være vanskelig nok. For enkelte som er i jobb, er det en kamp hver eneste dag for å mestre hverdagen. Jeg tenker på de som rammes av psykiske helseproblemer. Halvparten av oss blir rammet i løpet av livet. Dette er en av våre store folkesykdommer.

De fleste av oss kjenner antagelig noen som er rammet. Men det er ikke sikkert du vet hvem de er. Psykiske helseproblemer kan være vanskelig å snakke om. Likevel er det mye vi kan gjøre. Oppfordringen på verdensdagen for psykisk helse var: "Se hverandre - gjør en forskjell." Det er god forebygging å gi andre komplimenter. I tillegg er det jo veldig hyggelig! Det er lett å tenke at vi trenger oss på hvis vi tar kontakt med noen som har det vondt. Men det er ofte da de trenger oss aller mest.

 

Slik tale er til å forstå for vanlige folk, og det er veldig Erna, slik hun er. I nyttårstalen viste hun at hun ikke behøver så mye hjelp til å fremføre sitt politiske budskap. I denne talen lå det ikke mye dobbelsnakk. Regjeringen arbeider allerede med utkast til helt nye tiltak innenfor temafeltene psykisk helse og skole.

Det har lenge vært kjent at Erna Solberg har hatt psykisk helse og skole som to av sine kjernesaker på vei til toppen i norsk politikk. Det ene henger sammen med det andre. Konsentrasjonsfag som matematikk og naturfag/fysikk forteller om oppvoksende generasjoner som ikke helt henger med i svingene, og det kan være noe i roten av dette velferds- og overflodsamfunnet som gjør at oppvoksende slekter mister gnisten underveis. Derfor er fokus på psykisk helse en relevant metode og tiltak som Erna og hennes regjering neppe vil oppleve få dirkte politisk motstand på. For en hennes forgjengere har det nemlig blitt med praten og frasene.

Erna fortsatte:

Jeg vil oppfordre arbeidsgivere til å ansette flere som har et hull i CVen. Det finnes mange kompetente og arbeidsvillige mennesker som lengter etter en ny sjanse. De som har gjort det, kan fortelle at arbeidsmiljøet har blitt bedre. Bedriften Stormberg har hele 25 prosent ansatte som tidligere har hatt vanskeligheter med å få jobb. Det er et eksempel til etterfølgelse.

Vi skal ha et arbeidsliv med plass til alle. I høst besøkte jeg Lillehammer bilskadesenter. Bedriften jobber for å styrke de ansatte i lesing, skriving og IKT. Selv fortalte Mats Lien at da han tok fagbrev for 16 år siden, tok de aldri i en PC på skolen. I dag kan de ikke gjøre jobben sin uten. Derfor er det avgjørende å løfte voksnes ferdigheter slik at de ikke faller utenfor.

 

Skolepolitikk kommer åpenbart til å ligge høyt på prioriteringslisten. Erna eksemplifiserte og konkretiserte dette enda mer, med signaler om større krav til kvalitet i lærerutdanningen og helt samtidig større krav til elevene i skolen:

I april besøkte jeg studentene på lektorutdanningen i realfag i Trondheim. Der er det nesten like vanskelig å komme inn som på ingeniørstudiet. De fortalte meg at de ville bli lærer fordi de selv hadde blitt inspirert av en dyktig lærer. Vi skal bygge videre på alt det gode i skolen. Regjeringen vil satse massivt på å gjøre gode lærere i skolen enda bedre. Flere elever må få møte sin drømmelærer.

Du som er lærer skal vite at du gjør Norges kanskje viktigste jobb. Mange unge menneskers fremtid ligger i dine hender. Vi som er foreldre har også et stort ansvar. Det viktigste er å snakke med barna om hvor viktig skolen er. Vi må forvente innsats fra barna våre. Det kan være kjedelig å løse regneoppgaver for en liten kropp som helst vil leke. Da er det ikke noe som betyr mer enn en mamma eller en pappa som forteller hvor stolte de er av barnet sitt, når leksene endelig er fullført.

 

VG Nett og retorikk-lektor slaktet nyttårstalen

Kjell Terje Ringdal sier til VG Nett at han er "overrasket" over at statsminister Erna Solberg i så liten grad snakket om verden utenfor Norge i sin aller første nyttårstale:

- Det som overrasker meg, er at talen i så liten grad minner om verdenen utenfor Norge. Verden var ikke til stede i denne talen. Jeg syns dette var en tale om lodotten inni den norske navlen.

 

Det ble mer førstelektor Kjell Terje Ringdal enn Erna Solberg da VG Nett skulle få en alt annet enn tilfeldig utplukket ekspert til å si noe om Erna Solbergs nyttårstale. Han sammenlignet talen som en "lodott i den norske navlen".

Ringdal, som selv befinner seg på den politiske venstresiden, savnet at internasjonale temaer som klimautfordringer, matmangel og terrorisme ble viet plass i talen. Kjell Terje Ringdal har mer eller mindre tilfeldig også blitt Dagbladets utplukkede ekspert på Solbergs nyttårstale. Til Dagbladet sier han til en lydhør journalist, Henning Lillegård, at nyttårstalen kommer som fra en polstret fuglekasse. Uten at vi blir det spor klokere av den metaforen heller.

Erna Solberg avsluttet slik:

Den 17. mai i år er det 200 år siden vi fikk vår egen grunnlov. Det nye året vil bli preget av feiring. Det er sjelden vi er så stolte, som når vi feirer Grunnloven på 17. mai. Da feirer vi verdiene som er viktige for oss: Folkestyre, fellesskap og frihet. Måten vi feirer på sier også mye. Det er barna, fremtiden og optimismen som står i sentrum. Jeg håper mange vil delta i årets feiring. Jeg gleder meg til å feire vår grunnlov sammen med dere.

Om VG Nett og Kjell Terje Ringdal strever med en slik nyttårstale markerer Erna som statsminister et entydig kapittelskifte: Det blir mer klar og direkte tale i norsk politikk, og tiden med norske utsendinger på ambisiøse, men ikke alltid like godt funderte prosjekter over hele globusen er over. Norge blir prioritert innaskjærs for lang tid fremover, og de politiske fremstøtende som kommer skal være hørbare og lesbare. Og ikke så lett angripelige for politiske motstandere, som i stor grad befinner seg sentralt i norske medier for tiden.

Den samme PR-ekspert Kjell Terje Ringdal uttaler seg om Erna Solbergs nyttårstale til Dagbladet. Der sier han at talen kommer fra en "polstret fuglekasse". I VG sa den samme Ringdal at talen var "som en lodott i navlen". Slik faller PR-eksperten for eget (politisk) grep, og underminerer sin egen rolle i møte med en folkelig, ærlig og svært direkte nyttårstaler. Norske medier har et langt lerrett å bleke i møte med et kapittelskifte i norsk politikk. Media blir for sær og humørsyk, og bekrefter stadig seg selv i sitt politiske enfold.

Erna Solbergs politiske opposisjon er som kjent ikke bare Arbeiderpartiet og dets skrenglete sidevogner som SV og Sp, men en blokk sentrale medier og toneangivende LO-forbund som nå med enorme ressurser arbeider nokså systematisk under den politiske radaren fram mot lønnsoppgjøret 2015.  Også i dette ligger det et formidabelt medienettverk.

VG, og særlig dets nettredaksjon, samt Aftenposten og Dagbladet under redaktør John Arve Markussen (fra 2011) må betraktes som organer delvis under nevnte politiske opposisjon. Når denne boblen med ensporet, politisk kampanje-journalistikk vil sprekke gjenstår å se. Den første sprekken kommer nok gjennom en redusert pressestøtte som igjen vil gjøre media mer dirkete avhengig av sitt publikum. Det vil ikke lenger bli mulig å opptre som en en overbetalt nomenklatura (politisk elite) med lapp foran det ene øyet, i favør av Arbeiderpartiet og dette oppflisende fenomenet SV i norsk politikk.

Vi skal ikke skjære alle over en kam. HegnarOnline har hempet inn en kommentar fra en representant for attføringsbedriftenene i Næringslivets Hovedorganisasjon. Han sier dette om Ernas nyttårstale: - Erna Solbergs nyttårstale traff en nerve i næringslivet!

 

2 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR