Stortinget nekter folket innsyn i hvilke lobbyister som forsøker påvirke de folkevalgte

Det er verdt å løfte fram en sak fra 2016 – med tall som gjelder fram til 2016. Påvirkning av Stortingets 169 representanter er en skjult milliardindustri, og derfor er det av største viktighet for tilliten til demokratiet at lobbyistenes identitet offentliggjøres. Andre land fører registre over lobbyvirksomheten, og det samme gjør Europaparlamentet. Europaparlamentets begrunnelse lyder slik:
– Siden beslutningene i EU angår millioner av europeiske borgere, må de ble tatt så åpent som mulig.

Men, altså, det norske Stortinget nekter folket innsyn i hvem som forsøker påvirke de politiske prosessene på Løvebakken. Forslaget om å åpne et såkalt lobbyregister har blitt nedstemt av Stortinget seks ganger i løpet av de atten årene fram mot 2016, og begrunnelsene har vært ytterst tvilsomme. Man forsøkte hevde at en slik registreringsordning ville være for ressurskrevende(!), at den ville skremme vekk interesseorganisasjoner fra å oppsøke politikerne og at den ville gjøre «det vanskeligere å motta konfidensiell informasjon og (..) føre til at møter i større grad flyttes ut av departementene og Stortinget». Bortforklaringen, altså. Å hevde at et slikt register ville være ressurskrevende er mildest talt latterlig. Prisen ville blitt en bagatell. At åpenhet skulle skremme bort lobbyister, er også helt usannsynlig. Ingenting tyder på at åpenhet har skremt lobbyistene bort fra Brüssel eller Washington. Saken er at både Stortinget, regjeringsapparatet og Stortinget burde ha åpne lobbyregistre, slik at alle kan få innsyn i hvem som har forsøkt å påvirke beslutninger.

Denne mangelen på åpenhet er noe som burde oppta flere nordmenn! Slikt bygger ikke tillit.

Blant partiene som ønsket å nekte offentlig innsyn er Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Disse partiene sier dermed klart fra om at de ikke ønsker noe offentlig register over alle de som oppsøker politikerne for å påvirke deres avgjørelser. Kun Venstre, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne som stemte for.

Som nevnt har Europaparlamentet full åpenhet i anledning denne saken. Her er EUs oversikt over antall lobbyister 2011 – 2016:

EUs oversikt over antall lobbyister 2011 – 2016

Det ville være naivt å tro at lobbyvirksomheten i Norge er mindre, bare fordi vi ikke registrerer den. For over 50 år siden uttalte Stein Rokkan, Norges mest kjente statsviter, at «stemmer teller, men ressurser bestemmer». Og han hadde nok smertelig rett i akkurat det, for antall stemmesedler trekker det korteste strået ovenfor Big Money. «Alt kan kjøpes for den rette sum» er et annet ordtak som har relevans her, for det er liten tvil om at den skjulte påvirkningen fra pengesterke interesseorganisasjoner er det som til syvende og sist har mest å si.

 

Åpenhet er IKKE ønskelig blant de norske politiske partiene.

Blant partiene som ikke ønsket noe lobbyregister, finner vi – ikke overraskende – nettopp de partiene som mottar mest pengestøtte fra interesseorganisasjoner. Det betyr Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, for å nevne noen. Her er resten som stemte mot lobbyregisteret.

Det er i overkant pinlig for nasjonalforsamlingen at enkelte kommuner er mer åpne i denne sakens anledning. Som eksempel kan nevnes at Trondheim har innført lobbyregister, og Bærum har vurdert å følge etter – hvis kommunen ikke allerede har gjort det.

Her skal det legges til at kontakt med interessegrupper i og for seg ikke er noe galt, men snaerere en selvfølgelig del av arbeidet til regjeringen, departementet og Stortinget. Slikt bidrar til nødvendig kompetanse og kunnskap. Det som imidlertid er det gale her, er at Stortinget nekter offentligheten innsyn i hvem disse påvirkningsaktørene er.
Følgende tre forslag har vært på bordet i forbindelse med opprettelse av lobbyregisteret – sitat fra Nettavisen:
• Stortinget bør lage en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller andre for å påvirke Stortinget i saker som er under behandling.
• Stortinget ber regjeringen utarbeide en registreringsordning for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller på Statsministerens kontor på vegne av seg selv eller andre for å påvirke regjeringen i saker som er til behandling.
• Stortinget ber regjeringen om å utarbeide et register hvor regjeringsmedlemmene og statssekretærene registrerer sine tidligere oppdragsgivere der vedkommende har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser. Registreringsplikten er avgrenset til oppdragsgivere de to siste årene før tiltredelsen og skal vike for lovbestemt taushetsplikt.

Sitat slutt.

Som antydet: samtlige av disse forslagene ble stemt ned med overveldende flertall. Det er dermed klart at Stortinget og regjeringen ikke ønsker å bli kikket i kortene av oss som ga dem makten.

Fra hvilke interessegrupper mottar partiene økonomisk støtte?
Her er topp 10-listen (fra 2016) over interessegrupper som støtter partiene økonomisk.

Topp 10-listen (fra 2016) over interessegrupper som støtter partiene økonomisk

Det er vel temmelig sannsynlig at noen av de ovennevnte aktørene har lagt turen innom både Stortinget og regjeringen også…

Vi oppsummerer: den norske nasjonalforsamlingen nekter offentligheten innsyn i hvem som forer lommene deres med penger. Denne motarbeidingen av åpenhet undergraver folkelig tillit til demokratiet.

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her