Striden mellom Iran og deres sunniarabiske naboland

0

Konflikten mellom Saudi-Arabia og Iran har falt tilbake til en mer dempet ordkrig. I stedet har Teheran vært mer opptatt med å bringe i havn atomavtalen med stormaktene i regi av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og få slutt på sanksjonene, i FN-regi eller ensidige USA- og EU-sanksjoner.

Irans president Hassan Rouhani, som hele veien har hatt ayatolla Ali Khamenei i ryggen for å få i stand avtalen, drar i neste uke til Frankrike og Italia for å smi mens avtalen er varm.

I går møtte Rouhani lederen for IAEA, japaneren Yukiya Amano, som også møter Ali Akbar Salehi, leder for Irans atomenergiorganisasjon, for å diskutere oppfølgingen av avtalen.

Iran har dermed flere store oppgaver foran seg: å sikre at sanksjonene blir avviklet og forholde seg til nye som blir innført, å forholde seg til splittelsen i det oljeproduserende kartellet Opec når landet skal inn på det internasjonale markedet med sin oljeproduksjon igjen, og å håndtere de regionale konfliktene – Syria, Irak, Jemen – hvor Saudi-Arabia har Den arabiske ligaen, med unntak av Libanon, i ryggen.

Klart for kontrakter

På Opec-møtet i Wien sørget Saudi-Arabia for at det verken ble innført produksjons- eller pristak på olje, slik blant annet Venezuela har drevet intens lobbyvirksomhet for. Etter det har oljeprisene falt fra vel 40 dollar til under 30 dollar fatet, inntil den i går skvulpet rundt 28 dollar fatet for nordsjøolje.

Én uke etter Opec-møtet, på energikonferansen i Teheran, la Iran fram planer for å inngå nye utenlandskontrakter for 30 milliarder dollar med utenlandske investorer. Kontraktene som tilbys skal gjelde for 15–20 år, med mulighet for fem års forlengelse.

Det kan åpne for rivalisering rundt kontrakter, hvor asiatiske aktører kommer inn. Det kan også skjerpe den pågående striden i Opec, så lenge Saudi-Arabia, De forente arabiske emiratene og andre golfstater fortsatt nekter å kutte i produksjonen for å heve prisene.

Opec la produksjonstaket på 30 millioner fat om dagen i 2011, mens produksjonen i dag blir anslått til 31,5 millioner fat uten kvoter for kartellmedlemmene – på et tidspunkt hvor veksten i Kina er blitt redusert, og krisa i den vestlige økonomien har bitt seg fast.

I september 2014 ble USAs utenriksminister John Kerry enige med Saudi-Arabia om å senke oljeprisen for å ramme felles fiender: Russland, Iran og Venezuela. Saudi-Arabia hadde dessuten videre motiver: å få redusert produksjon av USAs skiferolje.

Med Iran tilbake på oljemarkedet og fortsatt synkende oljepriser, blir spliden i Opec trolig enda røffere.

Den arabiske ligaen

Henrettelsen av den sjiamuslimske sjeik Nimr al-Nimr kom rett i forkant av formaliseringen av atomavtalen, og var myntet på å trekke opp konfrontasjonslinjene fra Saudi-Arabias side. De påfølgende angrepene på den saudiske ambassaden i Teheran fikk diplomatiske konsekvenser som Riyadh har visst å utnytte.

Ordkrigen er trappet ned, men 10. januar holdt Den arabiske ligaen hastemøte på ministernivå, der Saudi-Arabia høstet «full solidaritet» i fordømmelsen av Irans «fiendtlige og provoserende» virksomhet i regionen.

Dette har regionale ringvirkninger. Sudan, Eritrea og Djibouti på den andre sida av Rødehavet, for Jemen fulgte Saudi-Arabia med å kappe forbindelsene med Iran, i likhet med alle golfstater, med unntak av Oman.

Iran har formelt beklaget angrepet på den saudiske ambassaden, mens Saudi-alliansen i Jemen angivelig svarte med å forsøke å bombe Irans ambassade i hovedstaden Sanaa.

Regional offensiv

Jubair ga Teheran to måneder på å endre politikk, hvilket vil si god tid etter at forhandlingene om Syria skal ha blitt gjenopptatt i henhold til tidstabellen: 25. januar i Genève.

Det kaster lange skygger over forhandlingene, selv om Iran angivelig skal ha begynt å trekke tilbake eliteenheter fra Quds-avdelingen i Revolusjonsgarden fra Syria. Ifølge Emiratenes utenriksminister Abdullah bin Zayed er Iran innblandet i Bahrain, Jemen, Syria, Irak og Libanon, hvor det fins en betydelig andel sjiamuslimer.

Saudi-Arabia innledet den militære intervensjonen i Jemen i mars for å gjeninnsette president Abd Rabbo Mansour Hadi, i en konflikt som enkelt blir beskrevet som «den iranskstøttede Houthi-militsen». I realiteten er den langt mer kompleks, fordi den omfatter alliansen mellom de sjiamuslimske houthiene og klanene som støtter tidligere president Ali Abdullah Saleh og andre aktører i felten.

Observatører og forskere anser militærkampanjen i Jemen som signal om en langt mer aggressiv saudiarabiske holdning til regionale konflikter, hvor kongedømmet har klart å samle sunnimuslimske brødreland bak seg. I fjor førte konflikten i Jemen til vedtak i Den arabiske liga om å opprette egen arabisk utrykningsstyrke med klare sunnimuslimske fortegn.

Saudi-Arabia har fått med seg generalpresident Abdul-Fattah al-Sisi i Egypt, som langt på vei blir holdt flytende økonomisk med tilskudd fra Riyadh. Sammen har de klart å sette Qatar på plass, etter at det yppete sjeikdømmet støttet Det muslimske brorskapet og fordømte kuppet mot president Mohammed Morsi.

Teheran har kvittert på vedtaket i Den arabiske liga med å anklage Saudi-Arabia for å sponse regional og global terrorisme, blant annet gjennom innlegg i The New York Times av utenriksminister Mohammad Javad Zarif.

«Etter undertegningene av interimsavtalen i november 2013, ga Saudi-Arabia seg i kast med å legge ressurser i å bekjempe avtalen ut fra frykten for at iranofobien skulle forsvinne», skrev Zarif.

Ikke inn i varmen

Ayatolla Khamenei har gitt president Rouhani frie tøyler for å sikre atomavtalen, uten åpninger til å bedre forholdet til USA på andre områder. Saudi-Arabia setter sin lit til at den innkommende administrasjonen i Washington ikke gir Iran innpass i regionen. USA har gitt sine forsikringer ved å forplikte seg til å bygge opp rakettskjold og -systemet i Golfen, og innførte søndag nye sanksjoner mot Irans ballistiske rakettprogram.

Irans utenriksminister Jaber Ansari avviser sanksjonene som amerikansk propaganda, og viser til at Irans raketter er til forsvar. Israel som lenge forsøkte å torpedere avtalen, men som har bitt i det sure eplet, har lenge truet med å bombe iranske atomanlegg. I stedet har USA hjulpet Israel med å bygge opp sitt Arrow 3-rakettsystem som besto den siste testen 10. desember.

– De amerikanske sanksjonene mot Irans ballistiske rakettprogram har ingen lovlig eller moralsk legitimitet. USA selger våpen verdt titusener milliarder dollar hvert år til land i regionen. Disse våpnene blir brukt i krigsforbrytelser mot palestinere, libanesere og sist mot jemenittiske borgere, sa Ansari 18. januar, ifølge Reuters.

Først publisert i Klassekampen

Source: http://steigan.no/

1. Markedsføring

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 One Time

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her