Ukraina: Russisk etterretningstjeneste i motbakke

0
11

Oberst Igor Strelkov (til venstre i bildet) fra den russiske etterretningstjenesten ble tidlig identifisert som den reelle lederen for den irrgulære militsen i Øst-Ukraina. Nå står han offisielt fram som lederen for "Donbass folkemilits" (Den irrgulære militsen i Øst-Ukraina) i russiske medier, som en mutt, monoton og følelsesløs grønn mann. Han er også å betrakte som hovedansvarlig for kidnappingen av en gruppe observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Ukrainsk sikkerhetstjeneste sitter på autentisk opptak fra militært, russisk samband som viser at den samme Igor Strelkov er direkte delaktig i politiske drap i Øst-Ukraina. Dette er nok til at Strelkovs rolle i Vladimir Putins militære teater ebber ut omntrent akkurat nå: Strelkov er nok i all stillhet allerede gjort til statist, og får en nominell rolle som en slags milits-talsmann helt på siden av alt som heter internajsonale lover knyttet til krigens folkerett. Reelt er nok denne Igor Strelkov utvilsomt erstattet av en ny leder og koordinator. Valdimir Putin er nemlig avhengig av å operere i det skjulte med sitt etterretningsapparat og sine speisalstyrker.

Igor Strelkovs navn dukket plutselig opp i sosiale medier på Internett for fem, seks dager siden, og på dette tidspunktet var en av Putins viktigste koordinatorer blåst, i et spill der det aller meste skjer under den politiske (og militære) overflaten. Ved sin side har Igor Strelkov ingen ringere enn Denis Pushilin, som er selvoppnevnt leder for "Folkerepublikken Donbass". Heller ikke Pushilin fremstår spesielt overbevisende, men illustrerer banditt-frekvensen som Putins apparat nå støtter seg på.

Putin raser over avsløringer på Internett

I Moskva har irritasjonen over Internett og sosiale medier vært særdeles stor, etter at den ene russiske offiseren etter den andre ble identifisert og navngitt, fra ulike utposter i Ukraina. Flere av dem som deltok under operasjonen på Krim er nå å finne igjen inne i østlige Ukraina eller på russisk siden av grensen. Høyteknologi knyttet til fotos og identifisering synes å ha blitt undervurdert i Moskva: Nå ligger russiske offiserer og ikke minst den russiske etterretningstjenesten GRU lavere i det flate og til dels oversiktelige landskapet, som rent topografisk ikke innbyr spesielt mange maskerader. Over surrer spionsatellitter som zoomer landskapet ned til den enkelte person, og som lett kan skille det ene kjøretøyet fra det andre. I tillegg er en stor del av befolkningen, i følge flere meningsmålinger, mot Putin og hans ikke spesielt sexy utsendinger.

Det nevnte, - i kombinasjon med varslingsordninger knyttet til vestlig etterretningstjenese på bakkenivå er det ikke stort som kan foregå nå fremover uten at det fanges om av usynlige øyne og ører - med en type vestlig høyteknologi Putins utsendinger ikke har tilgang på. Slik øker stadig vanskelighetsgraden for et Putin-konsept som i stor grad bygger på konspirasjon, desinformasjon, provokasjoner og politisk teater, der proxy-celler og grupper inngår i nokså stive KGB-scenarier fra en tid da Internett og høyoppløselig teknologi ikke fantes blant folk.

Spetsnaz-avdelinger er svekket

Spetsnaz-avdelingene som var aktivt med i hele prosessen på Krim viste seg langt fra så profesjonelle som tilsvarende avdelinger i Den Røde Arme på 1980-tallet. Men et dobbelt problem for Putin nå er vestlig høyteknologi i kombinasjon med motivasjon: Kadaverdisiplin, Rambo-fiksjoner og tilhørende matcho-image er rett og slett ikke nok til å holde maskineriet i gang over tid: Små grønne menn kjeder seg alt for lett der ute. Det blir mye venting og mye frustrasjon. Forsyningsopplegget har skrantet, korrupsjon spiser i bokstavelig forstand av vitale rasjoner selv for de mest sentrale elitestyrkene, og da gjenstår bonuser etter endt oppdrag. Men så kan ikke Putins undersotter fortelle sine undersotter igjen - når oppdraget er over, og så begynner det å glippe i rekkene. Oppblåste og lett nevrotiske veteraner fra Tjetjenia kjefter og smeller sammen med lokale mafiabosser som nå føler seg enda større i  stjålne politikjøretøy som rister over fartsdumper og konsekvent kjører på rødt lys, symtomatisk nok i Putins "Ny-Russland" som han selv elsker å kalle Øst-Ukraina. Men slike kulturer løfter sjelden noe eller noen til seier i det lange løp. Og nå er det virkelig motbakke i Ukraina, både for den sivile russiske etterretningstjenesten FSB og ikke minst GRU.  Halmstrået er den russiske styrken som Putin om kort tid kan omdefinere til "fredsstyrker", og sende inn som invasjonsstyrke.

Putins folkeavstemning flopper også?

Det umidelbare problemet for Putin nå er hvordan han skal kunne kjøre ut folkeavstemningen om etablering av pro-putinsk "republikk" i Øst-Ukraina 11. mai, så lenge vitale  deler av den settingen og det tilsynelatende lojale apparatet som skulle munne ut i en slik folkeavstemning og inngi et skimmer av legitimitet - forlengst er ødelagt av Putin-støttede banditter og fascistoide milits. Sent fredag kveld står denne militsen ved en del veisperringer og deler ut løpesedler som anmoder forbipasserende om å stemme for den nye "Folkerepublikken" i Øst-Ukraina 11. mai, som skal bindes opp til Putin-Russland. Dette teatret er isolert sett et opplegg som gir ris til egen bak, da Vladimir Putins ikke helt overbevisende konsepter nettopp går på det å undergrave de østlige provinsene, men nå i den grad at de ikke bare er delvis ute av stand til å delta i det offisielle presidentvalget i Ukraine 25. mai, men også den putinske "folkeavstemningen" om tilknytning til Russland dne 11. mai.  Den tinglyste folkeavstemningen med Kalashnikov-tradisjon fra Krim har med andre ord blitt rammet av eget kaos! Det er slike forhold som gjør at flere enn offiserene i NATO lurer på hvor Vladimir Putin egentlig vil nå.

Putin og GRU har undervurdert vestlig teknologi

Det kan synes som om Putin og hans KGB-krets med sitt aggressive teater i Ukraina både har undervurdert moderne informasjonsteknologi generelt, og moderne krigføring spesielt sett i forhold til mulighetenes (tekniske) kunst. Det å ta i bruk gamle, rigide, russiske knep fra Stalin-tiden og angrepet på Tjetjenia i 1994 er gammelmannstanker som kan minne sterkt om KGB-sjef og senere partisjef Juri Andropovs psykotiske kampanje mot Ronald Reagan og Margaret Thatcher første del av 1980-årene. En kampanje som fikk en rekke KGB-offiserer til å hoppe av, og som i sin konsekvens brakk ryggen på hele Sovjet-konseptet. Ved å repetere Juri Andropovs KGB-linje og Stalins voldsfikserte, geopolitiske ambisjoner - kan Putin falle for eget grep og allerede ha passert begynnelsen på slutten for sin karriere. Det apparat som har løftet Putin inn i Kreml fremstår som keitete, utdatert og klumsete på bakken i og ved Ukraina. Vladimir Putin har i sin konsekvens en vei ut av dette: Full tilbaketrekking, og sivil restart hjemme, med realpolitikk tilpasset verden av 2014 -  med  radikale sivile og sosiale refomer i retning av reelt demokrati i er stor hjemland der elendighetsregimer og despoter har avsløst hverandre sammenhengende siden Ivan den Grusomme; med et lite pustehull i perioden 1991 til 1997, som KGB brukte til å regorganisere sine dinosaurer.

 

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR