Ukrainas framtidige nazi-leder?

0
75

Dagens Ukraina minner smertelig om Tyskland i 1920-årene: dårlig ledelse i hælene på en tapt krig, som – i tillegg til følelsen av sviktede håp og en sterk nedgang i gjennomsnittsinntekten samtidig som prisene stiger – alt i alt driver en kritisk masse i den ukrainske befolkningen mot en overveldende følelse av desperasjon.  Et krav fra offentligheten om en «sterk hånd» – en ny, autoritær hersker – er i ferd med å vokse raskt fram, på grunn av misnøyen med president Poroshenko og alle de andre fjolsene de har fått utdelt fra den sjaskete politiske kortstokken.

Denne artikkelen er skrevet av redaksjonen i Oriental ReviewOversatt til norsk av Anne Merethe Erstad.

Og en slik mann eksisterer allerede i dette lutfattige landet, som er i ferd med å gå i oppløsning. Andriy Biletsky, lederen av Azov-bataljonen, som er kjent blant sine våpenbrødre som den «Hvite Fører», gjør seg stadig mer gjeldende i det ukrainske parlamentet.

Han gjør ingen hemmelighet av sitt syn – i programerklæringen fra 2014 «Ukrainas rasemessige sosialnasjonalisme er den ideologiske kjernen i ‘Ukraina-patriot’-organisasjonen» går han rett på sak: «Vår nasjons historiske oppdrag på dette kritiske tidspunkt, er å lede den globale, hvite rase i sitt siste korstog for overlevelse. Et korstog mot de semitt-ledete undermenneskene.»

Han ble tiltrukket av nazi-ideologi da han var student ved universitetet. Mens han studerte ved den historiske avdelingen av Kharkovs Nasjonale Universitet tidlig på 2000-tallet, skrev han en oppgave om aktivitetene til kollaboratørene «Ukrainas opprørsarmé» under Andre verdenskrig. Senere, slik historie-studenten og amatørbokseren selv formulerte det: «foretrakk (han) å skape historie, framfor å studere den, og å kjempe i gatene framfor i bokseringene.» På 1990- og 2000-tallet, mens han beveget seg mot dannelsen av sine egne nasjonalistiske organisasjoner, som «Ukraina-patriot» (grunnlagt sammen med ordføreren for det ukrainske parlamentet, Andriy Parubiy) og senere Azov-bataljonen, klarte han å ha en hånd med i nesten alle ytre høyre-grupper i Ukraina: «Stepan Bandera Tryzub», «Ukrainas sosialnasjonale parti» og «Svoboda (frihets-) partiet». Nå leder han også “Sosialnasjonal samling”, en paraply for en rekke rasistiske og nynazistiske ukrainske organisasjoner. Han hevder selv å ha vært direkte involvert i det som er kjent som «direct actions» (direkte-aksjoner) – det vil si militær- og terrorist-operasjoner.

I 1999 forsøkte Biletsky å reise til Kosovo for å bekjempe muslimer, sammen med en gruppe nasjonalistiske «sports-fans» fra Kharkiv. I 2001 deltok han i opprørene i Kiev under protest-kampanjen «Ukraina uten Kuchma». I 2008 var han involvert i sammenstøt med politiet under en marsj til ære for «Ukrainas opprørsarmé». Mellom 2008 og 2009 angrep aktivister fra organisasjonen «Ukraina-patriot», under hans ledelse, gjentatte ganger enkeltpersoner med ikke-slavisk utseende.

I 2011 ble Biletsky og to andre medlemmer i «Ukrainia-patriot» arrestert og tiltalt for væpnet overfall: 23. august dette året var det en krangel på organisasjonens kontor med journalist Sergei Kolesnik, som holdt på med en reportasje om deres virksomhet. Resultatet var at reporteren endte opp på legevakten med en hodeskade og opprevet bryst. Organisasjonen hevdet at anklagene var oppdiktet og at de arresterte aktivistene var offer for en politisk heksejakt. De ble løslatt i februar 2014 etter seieren til “Verdighet-revolusjonen”, da Verkhovna Rada vedtok resolusjon Nr. 4202, Om løslatelse av politiske fanger. Det var 23 personer på listen over løslatte fanger, hovedsakelig medlemmer av «Ukraina-patriot». Forfatteren bak loven var lederen av «Det radikale parti», representanten Oleh Lyashko, som senere arbeidet tett med Azov-bataljonen.

Umiddelbart etter løslatelsen ble Biletsky gjort til leder for «spesialoperasjonene» til nynazistorganisasjonen «Høyre Sektor» og fortsatte med represalier mot «uønskede» – ukrainerne som protesterte mot den ulovlige tilraningen av makt i landet deres. I mars 2014 var han ansvarlig for en eksplosjon som ødela et monument, og deretter for noen angrep på lokale innbyggere i Kharkov, som resulterte i at to personer døde og en politiansatt ble alvorlig skadd. I mai 2014 var han og noen av hans håndlangere involvert i henrettelsen av politimenn i Mariupol, som hadde nektet å bruke våpen mot sivile.

På det tidspunktet etablerte Biletsky Azov-bataljonen; en væpnet hevnavdeling med aktivister fra rasistiske og nynazistiske organisasjoner. Bataljonens ideologi bygger på nynazismeaggressiv militarisme og åpenlys rasisme. Gruppen bruker symbolene til nazistiske «Wolfsangel» (ulvekrok) og «Svart Sol»-symboler («die Schwarze Sonne» – en type svastika med mange stråler).

I artikkelen «Språk og rase: Overordnet i spørsmålet», insisterer Biletsky på behovene for rasemessig renhet i den «Ukrainske nasjon» og på det uanstendige i «å akseptere en person av en annerledes blodslinje, mentalitet eller kultur i ens familie og nasjon og tillate ens egne gener å bli blandet med dem fra en annerledes, underlegen rase av mennesker.» «Ukrainsk sosialnasjonalisme anser den ukrainske nasjon for å være et samfunn basert på en felles blodslinje og rase.» «Rase er av størst betydning for opprinnelsen til en nasjon», hevder lederen for organisasjonen. «Mennesker er fra naturens side født med ulike evner og muligheter, og en persons lykke bunner i at han finner sin plass i det nasjonale hierarkiet og gjennom samvittighetsfullt å utføre de oppgaver livet har tildelt ham.»

Artikkelen er å finne på side 28 i hans bok «Den hvite Førers ord» (på ukrainsk).

Kort tid før valget til Verkhovna Rada (parlamentet) i 2014, svarte Biletsky slik, da han ble spurt om hans syn hadde endret seg: «Vi forblir sanne mot oss selv. Selve sjelen til Azov består av den ytre høyre-ideologi den mottok som sin arv fra «Ukraina-patriot».»

Han avslo å ha sitt navn på valglisten til partiet «Folkets front» (ledet av Arseniy «Yats» Yatsenyuk) under parlamentsvalgene i 2014, men styrket sin posisjon som leder av Ukrainas nazister og vant et sete i parlamentet som uavhengig kandidat fra en av Kievs ett sete-distrikter. I Verkhovna Rada er han nestleder i Komiteen for nasjonal sikkerhet og forsvar, og er ironisk nok medlem av en gruppe for interparlamentariske forbindelser med Georgia, Storbritannia, Israel, USA, Polen og Litauen.

Hans allianse med den nye regjeringen i Kiev har gjort det mulig for den Hvite fører å «legitimere» sine militante, og få staten til å betale for deres vedlikehold. Azov-bataljonen var inkorporert i den ukrainske Nasjonalgarden, som er under kontroll av innenriksminister og tidligere guvernør for Kharkov-regionen, Arsen Avakov. Tilbake i november 2014 la Avakov ut følgende oppdatering på sin Facebook-side: «Arbeidet har begynt med å føre dette regimentet fram til Nasjonalgardens brigaders kampstandard. Det innebærer også i form av våpen og teknologi. For tiden blir dusinvis av unge fra Azov-bataljonen opptrent ved en artilleri-skole, der de lærer seg å håndtere væpnede kjøretøyer på øvelsesområdene og de lærer å koordinere operasjoner med tanks-skvadronen som er tildelt deres regiment.“

Dette var omtrent samtidig som Azov introduserte sin ungdomsavdeling – Biletsky-ungdommen, noen ganger også kalt Ungdom av Store Ukraina. De tar imot tenåringer mellom 14 og 18 år. Det er obligatorisk for medlemmene å trene både fysisk og mentalt, å studere fundamentet for sosialnasjonalisme og å anerkjenne Andriy Biletsky som sin Fører…

Til tross for at Representantenes hus i USA blokkerte overføringen av skulder-avfyrte antiluftskyts-raketter, kjent som MANPADS, i juni 2015, i redsel for at de skulle falle i hendene på nynazister fra Azov, er det åpenbart at en del europeiske politikere slett ikke anser Biletsky som «ikke rørbar». Kort tid etter at loven var vedtatt i USA, inviterte det tsjekkiske parlamentsmedlemmet Jaromír Štětina Biletsky på besøk til Europaparlamentet for å dele sine synspunkter (invitasjonen ble tydeligvis ikke akseptert).

I oktober 2016 skapte Biletsky sitt eget politiske parti, Nasjonalkorpset, og annonserte at han var klar til å ta på seg ansvaret for det som skjer i landet. 22. februar 2017 holdt dette partiet, sammen med Svoboda og Høyre Sektor, en «Marsj for nasjonal verdighet» i Kiev, som resulterte i at et ultimatum ble sendt til regjeringen. Der annonserte også nasjonalistene at de koordinerte sine krefter «for å kjempe mot landets kapitulasjon overfor væpnede inntrengere fra øst og finansielle blodsugere fra vest». Sammen med «Kongressen for ukrainske nasjonalister», «Organisasjon for ukrainske nasjonalister» og nynazist-gruppen C14 signerte disse styrkene sitt «Nasjonale Manifest» 16. mars 2017. Når du skreller bort setningene med sosialpopulistisk demagogi, koker kunngjøringen i all hovedsak ned til følgende:

  • Se verken til vest eller øst, men til dannelsen av en slags «ny europeisk allianse» – en Baltikum-Svartehavet-union.
  • Sette i verk en økonomisk, propaganda- og gerilja-krig mot russiske Krim.
  • Gi Ukraina tilbake statusen som atommakt «på grunn av krenkelsen av Budapest-memorandumet.»
  • Nasjonalisere mineralressurser og industri, totalforbud mot alt salg av jordbruksland og et forbud mot å trekke kapital ut av landet for å gjemme unna penger i utlandet.

På denne måten har nå ytre høyre-krefter i Ukraina konsolidert seg og er klare til aksjon. I løpet av de siste tre årene har Biletsky nøye unngått å komme med rasistiske uttalelser og har vært travelt opptatt med å polere et positivt bilde av seg selv, for sitt ukrainske og internasjonale publikum. Han og hans støttespillere forventer en forverring av maktkrisen i Ukraina og Poroshenko-regimets nært forstående fall – noe som vil gi dem en sjanse til raskt å gripe makt. Hans maniske hat mot Russland og ønsket om å eskalere den væpnede konflikten i østre del av landet, vil trolig skaffe ham «velvillig nøytralitet» fra de største vestlige maktene, akkurat som Hitler hadde gleden av kvelden før sitt angrep på Sovjetunionen. Og for enhver upartisk observatør er det tydelig at «Weimar-republikker» til slutt alltid forvandles til «Reichs» (riker).

«Det nye Ukraina er ikke en republikk eller et diktatur, men en republikk OG et diktatur. Ikke sosialisme og nasjonalisme, men nasjonalsosialisme. Ikke et imperium og ikke et demokrati, men et imperium OG et demokrati.»

Biletsky, «Den hvite Førers ord», side 20.

Les mer om Ukraina på steigan.no.

Source: http://steigan.no/ | Foro: azov.press

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

Kr.
Kontakt opplysninger

Kredittkort opplysninger
Denne betalingen er sikret og kryptert via SSL

Faktura opplysninger

Donasjons beløp: Kr. 100

INGEN KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR