Vi er midt i et systemskifte

Det kan unektelig synes som om «etablissementet» holder på å rakne i disse tider. Med dette tenker jeg nærmere bestemt på statsforvaltningen og maktstrukturene bak den. Barnevernet – selve den bastionen som skulle beskytte de aller mest sårbare, nemlig barna – har opplevd å få en svært ubekvem men likefullt berettiget kritikk rettet mot seg. En kritikk som oppleves som svært ubekvem for mange av oss, for den minner oss på noe ingen hadde turd tro at kunne være tilfelle. Men realiteten er at vi har en offentlig tjeneste som altfor ofte ødelegger barn og deres familier. Vi burde derfor ønske velkommen den omveltningen som nå finner sted.
Nordmenns oppfatning av hva ’stat’ er for noe, begrenser seg i hovedsak til bildet av en snill mor som tilbyr sine barn – borgerne – en infrastruktur bestående av nødvendige varer og tjenester. Tjenester som renovasjon, elektrisitet, matproduksjon, regulering av handel, regulering av samkvem via et lovverk, håndhevelse av disse lovene (politi) etc. Men dette synet på staten som folkets tjener er rosenrødt og temmelig naivt. Det er langt fra sannheten.
Sannheten er at vi har en rekke etater og offentlige tjenester hvor personlighetsforstyrrede individer har kunne ta seg til rette. Barnevernet er godt eksempel i så måte, hvor psykopater dessverre fortsatt har altfor gode muligheter til å kunne praktisere sin sykelige trang til å dominere. Det norske barnevernet har tapt saker i selve storkammeret i menneskerettsdomstolen (EMD), og fortsatt venter et tosifret antall barnevernssaker på å bli tatt opp i denne domstolen. Til sammenligning har våre naboland et ubetydelig antall EMD-saker i samme sjanger.
Det foreligger mengder av dokumentasjon på at ansatte i det norske barnevernet fritt har kunnet begå enorme overgrep mot familier, hvor barn har blitt tatt fra fullt kompetente foreldre. Resultatet av barnevernets inngripen i de tilfellene jeg her sikter til, har gjort at de involverte barna har gått til grunne («barnevernsbarn») og deres etterlatte biologiske familie har gått i oppløsning. Mor og far har i visse tilfeller endt opp med å ta sitt eget liv, dels som følge av merkelappen «uskikket forelder», men også som følge av sorgen over å miste det kjæreste man har – sine egne barn.
NAV-skandalen som nylig har vært rullet opp, er et annet eksempel på hvor overgrep fra den norske statsforvaltningen. Denne saken har avslørt offentlig trakassering av norske borgere, hvor bl.a. svært trengende, syke mennesker har blitt fengslet på helt absurd grunnlag. Som følge av dette har riksadvokaten nå gått ut og gitt disse menneskene medhold ovenfor et offentlig kontor – NAV – som har gjort mye for å legge livene deres i grus. En venn av meg, tidligere NAV-ansatt, betrodde meg at NAV kurser sine ansatte i å avslå pengestøtte til mennesker som i realiteten var berettigede mottakere. Jeg kjenner ikke detaljene i dette, men betviler ikke sannhetsgehalten.
Nå kan det synes som om den norske tvangssalgs-praksisen også får offentlighetens søkelys rettet mot seg. Saker som berører tvangssalg i Norge er nå på trappene i EMD. Som et glitrende eksempel på hva jeg her sikter til, har vi saken til Kirsten Leikny Femundsenden. Hun ble utsatt for tvangssalg av gård og grunn. Hun var opprinnelig berettiget økonomisk støtte som følge av sin helsetilstand og arbeidsuførhet, men fikk isteden en kald skulder fra det offentlige. Det endte med at all hennes eiendom, innebefattet eiendom hun hadde anskaffet for å sikre alderdommen, ble tvangssolgt til parter som hadde befatning med saken mot henne. Hennes tilfelle er ikke noe enestående eksempel, men vitner snarere om en praksis som har en viss utbredelse. Vi snakker altså om ren mafiavirksomhet, hvor privatpersoner gjør hva de selv vil ved å presentere seg som «staten».
Vi ser nå konturene av en folkelig oppvåkning, og trolig vil dette føre til avsløringer i en enda videre forstand. Avsløringer som spenner utover strengt nasjonale, norske anliggender. I så måte vil trolig svindelen om menneskeskapt drivhuseffekt gå med i dragsuget, slik at utarmingen av de nasjonale statskassene via steile karbonavgifter kan opphøre. (Klimasvindelen refereres nå til som «klimaendringer», siden det ikke lengre finnes gode holdepunkter for å antyde stigning av temperaturen).
Jeg avslutter denne artikkelen med ordene til min gode venn og åndsbror, Nipe Torsteinson:
«Så moro at vi har fått en debatt om alt fra ruspolitikk til klimaendringer. Jeg elsker å utfordre alt som blir hugget i stein i mainstream propaganda. Gamle (og nye) guder og avlat står for fall i disse sannhetstider, og ting er ikke alltid slik som det ser ut. Mitt inntrykk er at systemet er i ferd med å rakne. Nå har barnefjern, vindmøllevern, mattilsvinet og NAVle-utrygde-uvesenet og u-rettssystemet på kort tid fått seg hver sin nesestyver, mens politisvinet fortsatt til stadighet skyter seg i foten. Det neste blir vel forhåpentligvis at statans strålebeskyttelse blir avslørt som de sjarlataner de er. Sånn går no dagan…
PS! Hvis de nå i tillegg nå er dumme nok til å gjøre alvor av å fjerne kontanter, så må vel nok folk våkne til at vi får et systemskifte».
Vel talt, kjære venn!

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

Hjelp oss nå ut til flere lesere med våre innlegg

Hjelp oss å lage EKTE nyheter til folket! Ethvert beløp – stort eller lite – hjelper oss å holde driften i gang:

kr.
Velg betalingsmåte
Kontakt opplysninger

Credit Card Info
This is a secure SSL encrypted payment.
Faktura opplysninger

Donasjons beløp: kr. 100 Månedlig

1 kommentar

  1. Demokraturet Norge. Synes bla NAV-skandalen er suspekt, departementet kunne forhindret skandalen 5 ganger før de tok grep. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/OpXo83/nav-skandalen-eoes-lov-tema-minst-fem-ganger-foer-alarmen-gikk

    Norge er med i EØS (EØS er med i EU, vi er indirekte med i EU), Norge er medlem i NATO og har fremdeles bare klart å legalisere og regulere alkohol (gift), tobakk, våpen og ammo, krig og ikke engang signert eller ratifisert ICAN-avtalen til tross for at nordmenn flest ønsker det og er imot våpen og krig. På toppen av Mount Everest presterer regjeringen å gjøre kraftige kutt i pengestøtten til fredsarbeid og ICAN, fra 10 millioner til bare 4 fra og med 2020.

    Folk må bare våkne opp.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her