Vladimir Putins ideolog – med beksvarte og aggressive ambisjoner

3
1
Aleksander Dugins politiske resept er en hybrid av fascisme, nazisme og kommunisme, og bærer i seg de fleste kjente elementene fra russisk elendighetshistorie - i rett linje tilbake til Ivan den Grusomme for snart 500 år siden.

I velrennomerte Foreign Affaires presenteres mannen som blir fremstilt som "Putins hjerne" - og ideolog: Aleksander Dugin er med sine uttalte ideologiske og politiske ambisjoner de siste ti år å betrakte som en meget farlig mann, ikke minst sett med norske og finske øyne.

Etter hvert som Vladimir Putin stadig trykker på for å effektuere sine nye politiske metoder - og videre bak det militære, russiske maskineri, er det gradvis mulig å identifisere konturer av utviklingstrekk på det ideologiske og geopolitiske feltet som ikke lover godt: Aleksander Dugin presenteres nå som "Putins hjerne" i Foreign Affaires. Dugin er meget direkte i sin tale og sine skriv, og etter hvert som tiden går står det ikke til å nekte at det til dels uhyggelige rammeverket nettopp Dulgin har tegnet ut de siste årene stadig får flere match med Vladimir Putins politiske fremstøt i inneværende periode.

"Nye Russland"

"Nye Russland" (Novo-Rassija) skal erstatte Sovjetunionen, og vil eskalere på samme måte. Krim og Ukraina inngår i dette som en viktig del av det nye slaviske stor-riket. Dette har Aleksander Dulgin nylig skrevet på bloggen, "Open Revolt!" :

We do not expect a quick victory. Everything is to be paid for. Now we are witnesses of a birth of a new political reality, that is why everything acquires a special significance. This is not a technical enterprise, not a bargain. This is history itself. The struggle for Ukraine – is a struggle for reunification of slavic peoples. Today it is clear that this reunion should be geographically different. Galicia and a number pro-western areas, and as well a large part of Kiev do not strive to Unity. We understand that. We won’t drag anyone by force. But we will not leave nor betray ours. However, for everything you have to fight and struggle to create a new political and historical reality.

Denne retorikken er ikke så direkte som Vladimir Putins fremlegg, men det hele er etter hvert så beslektet med konsepter og utviklingsretninger i dagens russiske politikk, at en ikke lenger kan unngå å identifisere Aleksander Dugin i Putins eget stjernegalleri. Dugins innflytelse har forøvrig økt sterkt de siste to årene. Som for Hitler-Tyskland er det også signifikante innslag av okkultisme involvert i Dulgins tankesmie.

Ultranasjonalisten og fascisten Aleksander Dugin har også stolt fortalt sitt publikum at han har hatt den tidligere Ku Klux Klan-lederen David Duke på besøk..
Ultranasjonalisten og fascisten Aleksander Dugin (til høyre) har stolt fortalt sitt publikum at han har hatt den tidligere Ku Klux Klan-lederen David Duke (til venstre) på besøk. Det gjelder åpenbart å  knytte bånd.

Det er den "nye historiske virkelighet" som gir bekrymringer hos vestlige analytikere. Slektsskapet til tsarens despoti og kommunismens og fascismens svarte hverdag ligger tett innpå. Aleksander Dugin kaller sin ideologi "Nasjonal-bolsjevikisk". Ut fra hans mange publikasjoner, opp mot 20 i tallet, har han hentet inspirasjon fra filosofer som Lev Gumilev. Han utviklet en ide om en "eurastisk etnisitet" der Russland er "super-etnisk". Andre filsofer som som Aleksander Dugin viser til er René Guénon og Trubentskoy. Summen av hans fremlegg blir en form for etnisk orientert nasjonalsosialisme som i realiteten er en hybrid av fascisme, nazisme og kommunisme. For Dugin er et primært eksempel på revolusjon den Nazi-støttede "Sosiale Republikken Salò, som fant sin form i Mussolinis Italia i 1943-1945.

Med andre ord, et tankegods som på mange måter har ligget på dypet i den politiske, russiske kultur og ukultur, men som nå blir konkretisert, bragt til overflaten og stadig mer påaktet under Vladimir Putins regime.

Den rene slaviske rase, som skal herske over det store "Eurasia" inngår i konseptet. Det vil si, det dreier seg om en ny, sammensatt rase, smeltet sammen gjennom historiens gang, der slavere skal dominere, med innslag og bidrag fra mongolene, tatarene (!) og det finsk-ugriske elementet. Det siste skal vi merke oss spesielt, da det favner land som Finland, Estland og Ungarn.

I Foreign Affaires hevdes det at denne eurasiske ideologiske modellen finnes allerede i roten av den russiske, bolsjevikiske revolusjon i Russland:

The roots of Eurasianism lie in Russia’s Bolshevik Revolution, although many of the ideas that it contains have much longer histories in Russia. After the 1917 October Revolution and the civil war that followed, two million anti-Bolshevik Russians fled the country. From Sofia to Berlin and then Paris, some of these exiled Russian intellectuals worked to create an alternative to the Bolshevik project. One of those alternatives eventually became the Eurasianist ideology. Proponents of this idea posited that Russia’s Westernizers and Bolsheviks were both wrong: Westernizers for believing that Russia was a (lagging) part of European civilization and calling for democratic development; Bolsheviks for presuming that the whole country needed restructuring through class confrontation and a global revolution of the working class. Rather, Eurasianists stressed, Russia was a unique civilization with its own path and historical mission: To create a different center of power and culture that would be neither European nor Asian but have traits of both. Eurasianists believed in the eventual downfall of the West and that it was Russia’s time to be the world’s prime exemplar.

Aleksander Dugin (Fornavn skrives også "Alexander") var tidligere en hyppig bidragsyter i det ultranasjonalistiske, analytiske sentret "Den", senere kjent som "Zavra". Dugin står også bak et forsøk på å danne et "nasjonal-bolsjevikisk parti", der uhyggelig mye minner om nasjonalsosialisme, statsforherligelse og favorisering av den russiske rase som den ultimate til å lede det Ny-russiske storriket.

I artikkelen i Foreign affaires vises det til at Dugins ideer slett ikke er nye, men er satt sammen av kjente komponenter i russisk politikk og kultur, som nå har kommet til overflaten under Vladimir Putins vinger. At nettopp Aleksander Dugin kommer til overflaten og stadig blir mer synlig på den politiske hovedscenen i dagens Russland er symtomatisk for den dramatiske politikken som nå utkrystaliserer seg under og rundt Putins team. Et team som i all hovedsak består av KGB-personell, som slett ikke har brutt med sin fortid. Snarere tvert i mot.

Dersom Aleksander Dugins innflytelse er så markert som det nå kan se ut til, står Europa og Kaukasus overfor en dyster utvikling, der tenkningen som lå på dypet i Sovjet-konseptet har kommet inn i en ny tid, der fortid og nåtid skal smelte sammen, og det tapte etter Berlinmurens fall skal hentes inn igjen, så langt det er mulig. Siden det ikke er teknisk mulig å få en del land tilbake i folden, kan det bli kompensert ved å hempe inn andre enklaver og landområder, som deler av Finland og Svalbard. Stadig i tråd med den nye geopolitiske tenkningen i Moskva. To elementer er imidlertid ikke med i denne analysen: 1) Putins utfordringer knyttet til alle dem som ikke passer inn i det "Nye Russland", 2) Putin-Russlands sterkt haltende økonomi.

Vladimir Putin utålmodig og uforsiktig

Vladimir Putin kan gjennom sine gassrør-prosjekter ha blitt for utolmodig og uforsiktig, og trodd for mye på den vest-europeiske avhengigheten av russisk gass, og tilsvarende sårbarhet knyttet til europeisk økonomi. En sensitivitet som Putin har tatt høyde for, gjennom sitt press mot Ukraina. Det den samme Putin kan ha oversett er Europas indre dynamikk, og evne til omstilling: Russisk gass kan rett og slett erstattes fra andre kilder. Tyskland vil streve en periode, men raskt hente seg inn igjen. Hadde Norge fått beholde det gigantiske gasskilden i Hjalmar Johansen-strukturen i Barentshavet, i stedet for å gitt det hele bort til Russland i 2010 (Kalles nå Fedynsky-feltet), kunne Norge - så mye mer enn Putin - seilt opp som en av de viktigste leverandørene av naturgass til Tyskland i mange år fremover. Slik blir den eiendommelige gavepakken til Russland fra Stoltenberg-regjeringen knyttet til den like eiendommelige, nye delelinjen i Barentshavet; i seg selv et element som er like underkommunisert som den rådende mentalitet i dagens Kreml. For land som Norge og Finland kan det nå komme opplegg i Nordområdet som blir like vanskelig som farlige: Begge land vil bli innekilt i en bilateral konflikt, der Vladimir Putins regime sitter på den andre siden av bordet, som premissleverandør. Dette er rått parti.

Aleksander Dugins politiske resept er en hybrid av fascisme, nazisme og kommunisme, og bærer i seg de fleste kjente elementene fra russisk elendighetshistorie - i rett linje tilbake til Ivan den Grusomme for snart 500 år siden.
Aleksander Dugins politiske resept er en hybrid av fascisme, nazisme og kommunisme, og bærer i seg de fleste kjente elementene fra russisk elendighetshistorie - i rett linje tilbake til Ivan den Grusomme for snart 500 år siden. Dette lover slett ikke godt. Alt tyder nå på at denne mannens ideer reflekteres i Putins lederskap og anvendte politikk.

Derfor er det viktig å studere Aleksander Dugins voksende rolle i det politiske teater som nå pågår i Kreml. Kritisk sett - med norske øyne - er det nødvednigvis ingen fordel at Arbeiderpartiets leder, Jens Stoltenberg, sitter som generalsekretær i NATO dersom det skulle komme en konfliktopptrapping i nord. Men den mørklagte kampanjen for å få Stoltenberg inn som ny leder i NATO begynte lenge før Putin-Russlands angrep og press mot Unkraina.

De særdeles aggressive, russiske angrepsøvelsene som har pågått i mars inn mot våre og Finlands områder, er i så henseende å betrakte som et veldig dårlig tegn. Det hele speiler seg trolig i en mentalitet som nå seiler opp som et betydelig sikkerhetsproblem for Russlands naboland.

 

En mer fyldig artikkel om denne saken kan leses HER

3 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR